Acem er en internasjonal frivillig organisasjon, stiftet i Oslo i 1966.

Mindfulness og Acem-meditasjon

Bærebjelkene i dagens mest utbredte meditasjonsteknikker er stressmestring og endret selvoppfatning. Felles utgangspunkt er å skifte oppmerksomheten fra målrettet tenkning og vurdering til en mer sansenær opplevelse av det som er i øyeblikket, her og nå. Forskjellig utførelse og veiledning skyldes ulik måte å bruke oppmerksomheten. Innenfor mindfulness er oppmerksomheten fokusert, man endrer bevisstheten ved å rette den mot pust og kropp. I Acem-meditasjon er oppmerksomheten ledig, man utvider bevisstheten ved å åpne for det som rører seg i randsonen.

(Maria Gjems-Onstad) Jeg snakker med en mann som har gått konkurs. Selv opplevde han at “alle snakket om ham”. Han følte seg ødelagt, kunne ikke være synlig. Sluttet å gå ut i dagslys, isolerte seg og ville helst oppholde seg under dyna. I den ytre verden var denne konkursen neppe en veldig omtalt affære. Mannen hadde ikke gjort noe galt, men vært uheldig i forretninger. Lignende kriser traff flere, likevel var få så rammet som han. Hvorfor?

Det blir fortalt at Michelangelo bare satt der. Stille. Uten å gjøre noe som helst. Foran en diger marmorblokk. I månedsvis. -Skal du ikke snart foreta deg noe? ble han spurt. -Hysj, svarte han. -Jeg arbeider! Marmorblokken ble senere til hans berømte skulptur David.

Henrik Ibsen var en kjent skikkelse der han ruslet rundt den tyske fjell-landsbyen Gossensass om somrene. Han kunne sitte ved en bekk fullstendig stille. Ikke foreta seg noe som helst. Kom noen bort til ham for å prate, ble de bryskt avvist. -Jeg arbeider! sa Ibsen.

Mye tyder på at stillheten er undervurdert. Ikke minst den arbeidende stillheten. Der det som ennå ikke er blitt til, ligger og ulmer. Kanskje er det viktig at vi sørger for å få være i fred av og til. Ikke bare for all den støyen som spruter mot oss fra samtiden, men også fra vår egen sult på ytre opplevelser, på alt som kan fylle tomrommene.
Det er kanskje en av grunnene til at såpass mange av oss finner det meningsfylt å praktisere Acem-meditasjon. Sitte foran vår egen marmorblokk. Det er vel ikke akkurat et mesterverk gjemt inni der, men det er et liv. Som trenger stillhet for å komme til orde.

(Carl Henrik Grøndahl) "Jeg deltok for første gang på ukelang retrett i sommer. Det var ikke så godt som jeg trodde, men det gjorde bedre etterpå enn jeg hadde ventet. Jeg kan ikke merke at min selvforakt og utålmodighet er redusert. Er klarere lyd og lettere meditasjon likevel tegn på at noe har skjedd?"

(Øyvind Ellingsen) Takket være avanserte avbildningsteknikker har uttrykket ”tjukk i hue” fått ny betydning. Tykkere hjernebark tyder på bedre funksjon. Fra biologien vet vi at det er en nær sammenheng mellom hvordan et organ er bygget opp og hvordan det fungerer. En muskel som trener, vokser seg stor og kraftig. Ubrukte muskelceller skrumper. Slik er det også i hjernen. Nerveceller som brukes flittig, danner nye forbindelser – mens svinn av celler og nervefibre fører til nedsatt funksjon.

(Eva Skaar) For nesten 40 år siden oppdaget jeg et bilde hos mine besteforeldre. En liten reproduksjon i glass og ramme: Et lyst nesten tomt rom. Bare en lukket dør, et vindu, sollyset som faller inn og en sittende sortkledd kvinne med ryggen til. Det var noe rart med bildet. Det lyse rommet med den mørke skikkelsen. Tilsynelatende hverdagslig, men samtidig så nakent og stille, foruroligende stille.I 1966 møttes noen studenter i Oslo. De var opptatt av stillhet og meditasjon, og var i ferd med å stifte den organisasjonen som skulle bli Acem. For 40 år siden nærmet det store ungdomsopprøret seg. Behovet for å protestere og provosere var stort, også i norsk kunstliv. Performance eller happening, het den nye uttrykksformen. Den skulle sjokkere fletta av all tekkelig borgelighet. En kjent, og den gang ung, norsk kunstner dro ned buksene på Høvikodden Kunstsenter. Det var den ultimate provokasjon som skulle sende rystelser over det ganske land. For ikke lenge siden opplevde vi det samme stuntet her i Norge, nå av en kvinne med muslimsk bakgrunn.

(Øyvind Ellingsen) Kortvarig stress er sjelden skadelig. Tvert imot – spenning krydrer tilværelsen. Moderate mengder hjelper oss til å mobilisere og mestre utfordringer. Fysisk og mentalt stress øker aktiviteten i sympatiske nerver, som skiller ut mer av signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Dette fører til at puls, blodtrykk, muskelstramning og svetteutskillelse stiger. Stoffskiftet mobiliserer energi fra kroppens lagre. Oppmerksomheten skjerpes og handlekraften øker. Når utfordringen mestres, avblåses alarmen. Vi slapper av.

(Tor Hersoug) Meditasjonsretretter i Acem er også en måte å arbeide med sin indre frihet på.
I vår del av verden nyter vi utstrakt grad av frihet på det ytre plan. Materielt har de aller fleste av oss mer enn nok å spise, klær for ulike anledninger, et sted å bo der vi ikke behøver å fryse. Det store flertall har også mye mer enn det. Vi kan drive med ulike typer aktiviteter, reise på ferie, la oss underholde, kjøre egen bil, og vi har krav på utdannelse, helsetjenester og andre velferdsgoder. I vårt samfunn nyter vi også ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, rettssikkerhet og likhet for loven. Alle disse godene gjør at vi på mange måter har det godt, svært godt.

(Eva Skaar) Når det gjelder kunst og meditasjon
skal du ikke lulles i søvn og strykes med hårene.
Du skal ikke få bare de gode tankene og de pene bildene.
Du skal ikke få bekreftet det du allerede vet.

Lenge siden du har drøftet meditasjonen din? Fått hjelp til å se åpent og undrende på egenaktiviteten? Hva du gjør med lyd og ledighet? Eller tenkt høyt om tanker, stemninger og følelser, behag og ubehag, vilje og motvilje?

Veiledning er en god og viktig del av metoden Acem-meditasjon. Vårt indre er en rikt sammensatt verden. Den kan være uklar, uforståelig, uoversiktlig.
Meditasjonen tar oss inn dit vi ikke har vært før. Heller ikke med ord. Der er vi alene.

(Halvor Eifring) Det å drøfte egen meditasjon med en erfaren veileder hjelper en å utnytte vekstmulighetene i Acem-meditasjon bedre. Veiledning anbefales minst to ganger i året, selv om man ikke synes man har noe bestemt meditasjonsproblem. Etter langmeditasjoner (dvs. meditasjoner over en time) skal det alltid være mulighet for slike drøftelser. Ett formål med veiledning er å korrigere meditasjonsfeil, slik at kvaliteten på meditasjonsutførelsen blir bedre, og utbyttet øker. Et annet er å utforske sammenhengen mellom meditasjon og liv, så man blir mer klar over hvordan personligheten begrenser en, og kan komme videre.

(Tor Hersoug) For de fleste er meditasjon i hverdagen som oftest behagelig, noe som gir avspenning og litt avstand til dagliglivets stress og mas. Men livet er sammensatt, av glede og sorg, seier og nederlag, nærhet og savn. Vårt liv formes av vår evne til å møte endringer og vanskelige situasjoner, til å utvikle relasjoner og treffe fornuftige beslutninger. Livets kompleksitet reflekteres også i meditasjonen. Ledigheten vi gir oss selv gjennom metodelydgjentagelsen, åpner for at ulike sider i vårt sinn får komme nærmere bevisst opplevelse. Ofte kan tanker fra ulike situasjoner og episoder passere i ro i meditasjon i en form for stille bearbeidelse av emosjonelle rester. Samtidig øker denne prosessen evnen til å reflektere over sider ved tilværelsen med litt utvidet perspektiv.

(Maria Gjems-Onstad) Meditasjonen viser alltid noe om oss selv - hvis vi vil se:
Trine (sukker): Meditasjonen er ikke slik den var i begynnelsen. Jeg opplevde klarere at jeg slappet av for en stund siden, fikk mer utbytte.
Truls: På en måte er det slik for meg også. I begynnelsen var det en markert forskjell fra før jeg mediterte til etterpå. Jeg merket at noe skjedde, og at noe slapp mens jeg satt der. Nå varierer det mer. Av og til er det som om meditasjonene også bringer fram noe som provoserer. Jeg slapper av, men det blir på en annen måte. (Han ser litt uforstående ut.)
Veileder: Hvordan er det når meditasjonen ikke blir som dere ventet?
Trine: Jeg blir skuffet.
Truls: Jeg vil vel si at jeg mer er i stuss, vet ikke hvordan jeg skal forstå dette.

(Øyvind Ellingsen) Husker du din første meditasjon? Godfølelsen av ro, avspenning og hvile. Vi har den med oss når vi setter oss ned - lengselen etter sinnsro og frigjøring fra stress. Ikke så rart reklamen låner bildet av den mediterende Buddha. Nirvana er ikke bare verdens mest kjente begrep for indre fred og velvære. Det er også salgsnavnet på den perfekte madrass. Når nirvanalengselen blir sterk, hender det vi møter tanketrollet…

Kanskje Acem-meditasjon er havnet i skapet sammen med alt det andre vi burde ha gjort? Det kan være du mediterer svært så sporadisk, innimellom, når du husker det og finner tid. Kanskje i perioder. Men dersom du har et ønske om å prøve ut litt mer, få bedre tak på metoden og utførelsen, kan det være smart å utforske langmeditasjon. Acem-meditasjon gir god overhaling av maskineriet - smører, skrur det bedre sammen, fornyer, får mer ut av energien. Acem har utviklet metoden så den gir mange muligheter i utførelse, dialog og veiledning. Den viktigste utprøvingen og erfaringen skjer i lengre meditasjoner. Dette er en oversikt over veier og muligheter i Acem.

Det skjedde i Trondheim høsten 2007...

Tenk deg at du tar synet fra et menneske. Tenk deg videre at du også tar språket fra det, så det ikke kan snakke. Hva får vi igjen da, spør vi.

For en grusom handling, kan du tenke. Det må man ikke gjøre. Kanskje det, men det er for sent å gjøre noe med det nå. Vi har nemlig alt gjort det. Det var heller ikke bare et enkelttilfelle. På en kald oktoberdag 2007 frarøvet vi hele fem mennesker språk og syn. Selv om de kanskje ikke helt visste hva de gikk til, så meldte de seg til vårt forsvar tross alt frivillig. Jeg tror jeg har kommet til feil kurs, sa en av de oppmøtte.

Vi ville finne ut hvordan man kan kommunisere med hverandre gjennom lyd alene. Vi ville se hva slags samspill vi gir oss inn i når vi er uten visuell og verbal kontakt. Vi ville utforske den musikalske dimensjonen i vår kommunikasjon. Vi ville finne ut hvem vi er, hvordan vi blir og eventuelt hvem vi kan være i samspill med andre.

(Marianne Bratteli) Det finnes ingen resept verken på hva slags kunstnere som søker meditasjonsmiljø eller hvordan de utvikler sin kunst som følge av meditasjonsprosessen. Selv lærte jeg å meditere i 1968 . Tidsånden da var preg­et av autoritetsopprør og eksperimenter innen musikk og skole og levemåter. Det var også en tid med en ny interesse for religion og mystikk og meditative bevegelser med røtter i østen. Etter de strenge og disiplinerte 50-åra tok en del snarveien til indre rikdom gjennom dop. Selv var jeg preget av tidsånden, og jeg forlot den konvensjonelle skole og begynte på Forsøksgymnaset, som det ble kalt. Jeg rakk såvidt å gjøre meg kjent med Maharishi Mahesh Yogis meditasjonsbevegelse rett før Beatles gjorde den verdenskjent. I Wilses gate ble jeg innført i mantra-meditasjonens mysterier under et rituale med frukter og lys. På samme tid utviklet jeg en generell interesse for kunst og for billedkunst i særdeleshet. Jeg startet på mine runder omkring i Oslos galleri-verden som jeg enda ikke har avsluttet.

(Carl Henrik Grøndahl) Fortellingen om en ukes retrett med Acem-meditasjon, hvordan kan den være? I løpet av de syv dagene ut­folder det seg et indre skuespill i oss. Noe kommer tydelig til orde. Noe er bare uforstått uro. Noe har kontroll. Noe forstyrrer. På vår indre scene får disse kreftene sjelden klare skikkelser. De er ulike sider av oss selv.

Men retrettens oppdagelsesferd tar oss inn i de brytningene og motsetningene som kunsten nærer seg av.

Hvis vi nå gjenkjente våre indre motsetninger, laget roller av dem og skulle fortelle om retrettens indre reise på film for eksempel, hvilke skikkelser kunne vi valgt?

For å skildre noe statisk som utfordres og møtes med ledighet?

Har du på retrett passert tretimers-grensen i din meditasjon? Meditert greit i tre timer eller mer? Da kan tiden være kommet til å prøve fordypelse, der alle meditasjoner er fem-seks timer eller mer. Er du en som mediterer jevnt og regelmessig, er en fordypelsesretrett avgjort noe å trakte etter.

(Øyvind Ellingsen) Meditasjon øker aktiviteten i områder som regulerer oppmerksomhet og følelser. Førti års forskning har vist at resultatet er grundig avspenning og mindre stressplager. I følge nyere undersøkelser er langtidsvirkningene bedre konsentrasjon og større evne til å se seg selv og mestre psykiske belastninger. Forklaringen kan være at personer som mediterer, blir flinkere til å håndtere forstyrrende tanker.
I 2007 kom en 472 siders rapport om meditasjonsforskning og helse(1). Den var bestilt og betalt av USAs nasjonale senter for komplementær og alternativ medisin, som er et offentlig organ for å vurdere nye behandlingsformer i helsetjenesten. Hvis du er blant dem som synes lesestoff om meditasjon og yoga er mer spennende enn offentlige utredninger, er denne forskningsrapporten en gullgruve. Den inneholder omfattende, uavhengig og pålitelig informasjon om vanlige metoder og hvordan de virker.

Turid Berg-Nielsen: Tenk deg følgende reklametekst: Unn deg en retrett i Acem meditasjon og møt uutholdelige sider av deg selv. Det ville blitt en stille og rolig retrett. Få deltagere. Men er det sant? At når man lukker øynene, vender oppmerksomheten innover og acem-mediterer, da dukker de opp fra de mørke, indre rom, de vonde selvbildene, som spøkelser fra et barneværelset? (For mange av dem kommer nettopp derfra). Ja. Og nei.

Hva skjer når førti forskere fra Asia, Europa, Amerika og Australia samles for å diskutere meditative tradisjoner i øst og vest? Professor i kinesisk ved Universitetet i Oslo og meditasjonslærer i Acem, Halvor Eifring, arrangerte internasjonal konferanse på Halvorsbøle. Fire døgn tilbrakte forskerne sammen, og samlingen av papers var på nesten tusen sider. Ingen av dem hadde deltatt på noe lignende før: en konferanse der studier av meditasjon i kristendom, jødedom, islam, sikhisme, jainisme, buddhisme, daoisme og konfusianisme ble presentert og diskutert side om side. Mange av forskerne var blant de fremste innen sine felt. Noen var fulle av entusiasme over prosjektet, mens andre var mer skeptiske til nytten av et globalt perspektiv på meditasjon. Når det finnes så mange vidt forskjellige former for meditasjon, snakker vi egentlig om ett og samme fenomen?