Så langt ord kan bidra

Evnen til å verbalisere, til å omsette tanke og følelse i det talte ord, var i Shakespeares øyne kanskje den mest sentrale menneskelige egenskap. Så lenge man kan sette ord til tanke, er ikke alt håp ute. I King Lear, et stykke om menneskets forfall mot døden, uttaler Edgar:

"the worst is not,
So long as we can say:
‘This is the worst’"

For Shakespeare var en persons absolutte taushet en måte å markere at det menneskelige var avsluttet. Før han skal dø, ber Hamlet sin venn Horatio fortelle andre om det som har skjedd:

And in this harsh world draw thy breath in pain,
To tell my story.

Og trekk med smerte dine åndedrag
i denne hårde verden, så du kan fortelle min historie.

André Bjerke

Før sceneanvisningen – "Dies" - avslutter Hamlet med sine siste ord:

the rest is silence.

    • Etter å ha blitt avslørt utbryter Iago, den onde skikkelse i Othello:

From this time forth I never will speak word.

Ethvert menneske har et behov for å fortelle sin historie – for i ord å finne frem til forståelse i våre liv. Hva dreier det seg om? Hvem er vi, hva vil vi, hvorfor ble det som det ble?

Å finne formuleringene kan være vanskelig. Det er så mange nyanser, og så mye man ikke vil se i øynene.

Gode og trygge relasjoner der man kan være ærlig, er en hjelp. God litteratur kan være en annen. Shakespeares store tragedier er fulle av smerte. Nærmer man seg stykkene med åpenhet, kan man finne en viss hjelp til å kjenne på sin egen livskamp.

Shakespeare brukte i utsnittene ovenfor stillheten til å markere en ordtomhet, en dødhet, der det menneskelige gir opp eller har nådd sin ende. Fra meditasjon kan man kjenne en annen stillhet enn den livsvegrende og tillukkende taushet: En ordløshet som er god, mild og omsluttende, og som gir en kontakt med en levende vitalitet bak de talte ordene. Det er en stillhet der man er alene, men ikke ensom eller forlatt.

Iagos siste ord markerer derimot både at han forlater det menneskelige fellesskap, og gjennom sine handlinger selv er blitt forlatt.

Shakespeare in Love - eller på vrangen

John Maddens film Shakespeare in Love fra 2004 har det til felles med Shakespeare at den har vært en suksess i mange land . Den vant 7 Oscars inkludert prisene for beste film og skuespillerinne. Men der stopper kanskje likheten .

Tar man filmen bokstavelig, pretenderer den en biografisk fremstilling av deler av Shakespeares liv som en form for parallell til hans skuespill Romeo og Julie. Men de som produserte filmen, må ha forstått at de av hensyn til filmatiske effekter fremstilte en annen Shakespeare enn geniet som skrev de udødelige stykkene. Det er en vittig og seksuell romantisk komedie med mange morsomme effekter basert på fantasifull bruk av sitater og paralleller til Romeo og Julie .

I filmen blir unge Will stormende forelsket i en kvinne han ut fra klasseskiller og ytre omstendigheter ikke kan få. Romeo og Julie skrives som et utløp for stormene i eget sinn. Hadde Shakespeare bare etterlatt seg Romeo og Julie, kunne denne parallell mellom en dikters og hans skaperverk modell - kanskje - ha medført riktighet. Men det virkelig egenartede ved Shakespeares forfatterskap er hvordan det igjen og igjen synes å transcendere hans eget liv. Intet menneske kan ha rukket over det vell av livserfaringer og skjebner som er fanget inn av Shakespeares forfatterskap .

Få overstrykninger – lite korreksjoner

I filmen fremstilles Shakespeare til dels som en impulsiv forfatter. Han skriver, krøller sammen og forkaster. De få samtidsberetninger om hans skrivekunst forteller om en som rettet lite. Det var få overstrykninger og lite korreksjoner . Shakespeare virker mer som en mann hvor en inspirert kunstnerisk åre fant et sikkert leie. Det må ha vært en fokusert og samlet sjel som satte sine formuleringer for århundrene rett ned på papiret . Når man tar inn over seg at mange av Shakespeares mest kjente taler og sonnetter mange ganger er unnfanget i en form for litterært utbrudd, dreier det seg om et helt uvanlig nivå av poetisk intelligens .

I Shakespeare in Love er hovedpersonen en sterkt drevet person som etterlater seg masse uforløste reaksjoner hos andre. Den virkelige William Shakespeare ser ut til å ha levd nokså friksjonsfritt . Han var godt likt, lett å omgås og etterlot seg få vitnesbyrd fra folk som bar nag til ham. Et forbehold må tas for penger. Shakespeare kan ha vært noe hard i pengesaker. Han var involvert i lengre rettssaker om forholdsvis små beløp i forhold til hans etter hvert betydelige formue. Om teatervirksomheten ikke gjorde ham virkelig rik, ble han ut fra eiendomsinvesteringer og testament utvilsomt meget velstående. Han synes ikke å ha hatt helt lett for å la sine store og små skyldnere slippe unna .

Less in Love than at Work

I 1599 A Year in the Life of William Shakespeare sier James Shapiro at han har møtt "less a Shakespeare in Love than a Shakespeare at Work". Shapiro siterer en biograf fra det syttende århundre som refererer at de som kjente Shakespeare fortalte at han "was not a compan keeper" og at han "wouldn’t be debauched, and, if invited" unnskyldte seg med at "he was in pain". "If Shakespeare was in love …, it was with words."

I filmen spiller Shakespeare Romeo. Dette fungerer godt som et dramatisk virkemiddel ut fra idéen om å skape en parallell mellom filmen om Shakespeare og stykket Romeo og Julie av Shakespeare. Men det kan gi et misvisende innblikk i den historiske Shakespeares liv. I den første del av sin teaterkarriere medvirket Shakespeare ofte som skuespiller. Men han skal ha spilt mindre roller, ikke hovedroller som Romeo. Han skal visstnok ha spesialisert seg på å spille eldre personer, som f eks spøkelset, Hamlets far .

Shakespeares store rival, forfatteren Christopher Marlowe, ble drept under en krangel i en kneipe – knivstukket gjennom et øye. Filmen antyder at dette kunne ha skjedd etter at Shakespeare bidro til at Marlowe ble forvekslet med ham selv som elskeren til den kvinnen Shakespeare ikke fullt ut kunne få. Sannheten kan ha vært at Marlowe ble myrdet av agenter til Dronning Elisabeths spionsjef fordi han var misbilliget. Dette kan ha bidratt til delvis å forklare hvorfor Shakespeare, som mest sannsynlig var en sindig og forsiktig mann, selv unnlot å provosere de høyere politiske makter . Shakespeare kan i virkeligheten ha befunnet seg langt fra den filmens Shakespeare som blir del av en offentlig duell og ellers bidrar til at rettslige grenser tøyes .

Teatrenes konsum av skuespill var stort. De meste vellykte kunne bli spilt i åtte dager. Skuespillerne måtte ha opp til 15 skuespill i hodet på en gang. Det var datidens masseunderholdning – ved siden av de offentlige henrettelsene.

Der tok folk ut det man i dag tar ut også på rockekonserter og fotballkamper.

Publikum som hadde ståplassene i den store midtarenaen, ble kalt penny stinkers. Betegnelsen var ment helt bokstavelig. Man stinket. Det var en alminnelig oppfatning at det ikke å vaske seg resulterte i et lag møkk som beskyttet mot pest.

Shakespeare visste nok godt hva han gjorde når han skrev dramatiske scener med vold og drap. Han

spekulerte ikke i massenes behov for vold. Men samtidig skrev han severdig og godt teater der dette også er blant de nødvendige ingredienser.

Who is it that can tell me who I am?

Før eller senere når man kanskje frem til det i en selv som er ordløst – det man i ord aldri helt kan forstå – dimensjoner ved tilværelsen god litteratur kan peke mot men aldri fullt ut føre en inn i. Det er de minner som ligger før språk og verbal tanke, og den stillhet som er for flertydig og mangetydig til å rommes innen ordene.

Men ordene kan hjelpe lenger enn de fleste benytter seg av. Lik annen stor litteratur er Shakespeares verbale overflod av de hjelpemidler til å se innover i seg selv man alltid kan bruke – den delen av veien der ordene kan bidra.

I desperasjon spør Kong Lear: Who is it that can tell me who I am?

En del av den gamle kongens forvirring avspeiles i at spørsmålet rettes utover.

Ingen andre enn oss selv kan gi den utfordringen et svar.

Men i den livslange leting etter å gi formulering til sitt liv, kan andres innsikt være til hjelp.

Det som formuleres klart der ute, kan være et bidrag til å se tydeligere der inne.

I teater med Shakespeare året rundt

De fleste vet at Shakespeares stykker spilles nærmest kontinuerlig på de tre Royal Shakespeare Company-teatrene i Stratford-upon-Avon og på etterligningen av det opprinnelige The Globe Theater på South Bank i London (som har himmelen som del av taket og derfor holder stengt senhøstes og om vinteren).

En enklere inngangsbillett er de mange dramatiseringer av Shakespeare på CD. Forlaget Naxos har en del. Et fullstendig sett frembyr The Complete Arkangel Shakespeare Audiobooks med 38 verker. Den beste kvaliteten er kanskje gjennomgående BBCs nye utgaver av Shakespeares verker. De omfatter ikke alle stykkene, men de mest kjente. Det følger med et lite hefte med en synopsis som helt kort, og i maksimalt forkortet form beskriver hver scene. Å titte kort på synopsisen før man starter bilen og skrur på CD-spilleren, gjør det enklere å følge med på stykket.

For personer som ikke har engelsk som morsmål kan det være vanskelig å følge med på komedienes mange forviklinger og stemmer på en CD. Tragediene derimot har en klarere handling. Her representerer det å lytte et par-tre ganger til en CD en lav terskel og kostnadseffektiv inngang til det å gjøre seg direkte kjent med noen av verdenslitteraturens største dramaer.

Rome

TV-serien Rome produsert fra 2005 fremstiller et kynisk miljø. Serien kan ha hentet inspirasjon fra Shakespeares Julius Caesar. Det er et skuespill om maktkamp og intriger. Ikke helt ulikt TV-serien er det vanskelig å utvikle tilstrekkelig sympati for de sentrale maktpersoner til å identifisere seg med dem. Shakespeares skuespill dramatiserer den kulde og falskhet som kan være i et politisk spill.

TV-serien Rome er full av tortur, lemlestelser, drap og sex. Det er lett å distansere seg fra dette som spekulasjon - det en regissør må ty til i en tom og opplevelseshungrig tid. Det var annerledes på Shakespeares tid, kan man tenke.

Inntil man leser Titus Andronicus. Her overgår Shakespeare TV-serien en høy gang. I annen akt foretas f eks en gruppevoldtekt ved at gjengen først dreper ektemannen. Så bruker de liket som underlag mens de i tur voldtar henne. Deretter skjærer de av henne hendene og tungen slik at hun hverken kan snakke eller skrive og vitne om det som har skjedd.

Scenene der øynene stikkes ut i Kong Lear, er også rimelig brutale, selv for en generasjon oppvokst med Hollywood-vold.

Det er selvfølgelig mer eksistensielt materiale hos Shakespeare enn i HBO’s Rome som veier opp. Men publikums behov for utlevelse gjennom dramatisert vold er ikke nødvendigvis så forskjellig

| More

Related articles

Product

Dyade 2007/01: Who's there

Dyade 2007/01: Who's there

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.