Hva sier loven?

TITTEL: Forskrift om dyrevern i slakterier.

HJEMMEL: LOV 1974-12-20 73 om dyrevern § 24c.

Kapittel I Formål, omfang og definisjoner

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre slaktedyr forsvarlig tilsyn og stell og hindre at de utsettes for unødig smerte og lidelse.

§ 2. Omfang

Forskriften gjelder innenfor slakteriets område for slakterier som slakter et eller flere av følgende dyreslag: storfe, småfe, andre drøvtyggere, hovdyr, svin, fjørfe og kanin.

Kapittel IV Fiksering, bedøving, avliving og avblødning av dyr

§ 15. Bedøving

    1. Boltpistol eller fritt prosjektil
    2. Bedøving med slagbolt
    3. Elektrisk strøm
    4. Karbondioksyd (CO2 ) eller andre gasser godkjent av Landbruksdepartementet.
    1. Kun for storfe eldre enn seks måneder
    2. Kun metode som forårsaker hjertestopp

§ 16. Boltpistol eller fritt prosjektil

Instrumentet skal være konstruert og skal plasseres slik at prosjektilet drives inn i hjernebarken. Det er forbudt å plassere skudd i nakken på storfe.

Sau og geit kan skytes i nakken, dersom horn umuliggjør plassering av skuddet i pannen. Skuddet skal i så fall plasseres like bak hornanlegget med retning mot munnen, og avblødningen skal begynne senest 20 sekunder etter at skuddet er avfyrt.

Ved bruk av boltpistol, skal den som foretar bedøvingen forsikre seg om at bolten går helt tilbake til utgangsstillingen etter hvert skudd. Dersom dette ikke skjer, skal feilen utbedres før instrumentet igjen tas i bruk.

Storfe skal ikke plasseres i bedøvingsbås med mindre den som skal foreta bedøvingen er klar til å utføre denne straks dyret kommer inn i båsen. Dyr skal ikke plasseres i hodefeller før operatøren er klar til å foreta bedøvingen.

§ 17. Bedøving med slagbolt

Slagbolten skal plasseres riktig, og det skal brukes korrekt kruttladning i samsvar med fabrikantens anvisninger, slik at det oppnås effektiv bedøving.

§ 18. Elektrisk strøm

Elektrodene skal plasseres på en slik måte at strømmen ledes gjennom dyrets hjerne. Dersom bedøvingen skal forårsake hjertestans, skal strømmen også ledes gjennom hjertet. Ved bruk av strømførende vannbad skal dyrets hode senkes ned i vannbadet.

Dersom dyr bedøves eller avlives enkeltvis, skal det elektriske apparatet;

  • være forsynt med en anordning som kontinuerlig viser strømstyrken.
  • gi et lyd- eller lyssignal i den tiden strømmen går gjennom hjernen på dyret.
  • være tilsluttet lett avlesbare anordninger som angir spenning og strømstyrke under bedøvingen. Spenningen skal være minimum 220 volt.

Strømstyrken under bedøvingen mellom riktig plasserte elektroder skal minst være;

  • 2,5 ampere for storfe eldre enn seks måneder.
  • 1,3 ampere for svin.
  • 1,0 ampere for kalver og småfe.
  • 0,3 ampere for kaniner.

Den korrekte strømstyrken skal oppnås innen 1/2 sekund etter påsetting av elektrodene og opprettholdes i minst 3 sekunder. For storfe skal dette utføres med elektroder ved nese og nakke. I tillegg skal det gå 2,5 ampere i 14 sekunder fra nakke til bryst for å oppnå hjertestans.

Elektrodene skal holdes helt rene for smuss og usynlig galvanisk belegg. Når slaktekyllinger bedøves eller avlives i grupper i et vannbad, skal det holdes tilstrekkelig spenning til å gi en strømstyrke på minst 100 milliampere pr kylling. Kyllingene skal være i kontakt med strømmen i minst 4 sekunder. For annet fjørfe skal strømmen være så sterk at bevisstløshet straks inntrer og varer inntil dyret er avlivet ved avblødning.

For å sikre god elektrisk kontakt, skal ull fjernes eller huden fuktes på kontaktstedet. For fjørfe skal det brukes slaktebøyler for å sikre god elektrisk kontakt.

Vannbadene til fjørfe skal være tilstrekkelig store og tilstrekkelig dype, tilpasset den type fjørfe som skal bedøves. Vannet skal ikke flomme over vannbadets kant. Den elektroden som er senket ned i vannet, skal strekke seg i hele vannbadets lengde.

Hvis fjørfe bedøves med elektrisk strøm i et vannbad, skal personell være til stede for å sikre at alle dyr blir korrekt bedøvet.

§ 19. Karbondioksyd

Karbondioksydkonsentrasjonen til bedøving skal være minst 80 volumprosent.

Kammeret hvor grisene kommer i kontakt med gassen og det utstyr som benyttes for å transportere grisene gjennom kammeret, skal være utformet, konstruert og vedlikeholdt slik at grisenes brystkasse ikke trykkes sammen eller at grisene kommer til skade. Det skal være tilstrekkelig belysning slik at grisene kan se andre griser og omgivelsene.

Kammeret skal være utformet slik at gassnivået er mest mulig stabilt og være utstyrt med instrumenter som måler karbondioksydkonsentrasjonen på nivå med grisenes hode og som gir et klart lys- eller lydsignal dersom konsentrasjonen blir lavere enn 80 volumprosent.

Grisene skal plasseres i bokser med bunn, fortrinnsvis dobbelbokser eller containere med bunn og transporteres i boksene direkte uten noen form for stans, til det sted hvor karbondioksydkonsentrasjonen er minst 80 volumprosent. Dyrene skal være i kontakt med gassen i tilstrekkelig lang tid, minst 1 minutt, for å sikre at de er døde eller forblir bevisstløse til de er avlivet ved avblødning.

Dersom gasskonsentrasjonen skulle synke under laveste tillatte nivå når det er gris i kammeret, må grisene tas ut av kammeret før anlegget stanses for ettersyn.

§ 20. Avblødning

Når dyr er bedøvet, skal avblødningen påbegynnes snarest mulig. Ved bedøving med boltpistol eller fritt prosjektil, skal avblødningen starte senest 1 minutt etter bedøvingen. Ved bedøving med andre bedøvingsmetoder, skal blødningen fra stikksåret starte innen et halvt minutt.

Avblødning skal foregå etter gjennomskjæring av begge halspulsårer eller de hovedblodkar som disse utløper fra. Selv om bedøvingsmetoden forårsaker hjertestopp, skal minst en halspulsåre gjennomskjæres.

Etter at blodkarene er gjennomskåret, skal det ikke foretas ytterligere slaktebehandling eller elektrisk stimulering av dyrene de neste 30 sekunder.

Dersom samme person står for bedøving, festing av lenker, opphenging og avblødning av dyr eller enkelte av disse prosessene, skal vedkommende utføre prosessene fortløpende på det enkelte dyr før nytt dyr påbegynnes.

Ingen dyr skal bedøves med mindre avblødning av dyret kan finne sted umiddelbart etterpå.

Dersom fjørfe avbløs ved automatisk overskjæring av halsen, skal det være personell til stede som skal avlive dyrene umiddelbart dersom det automatiske utstyret svikter. Avlivingen bør skje ved slag mot hodet.

Keywords: samfunnsdebatt , etikk
| More

Product

Dyade 1996/01-02: Føde for tankene

 

Related articles

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.