Acem Meditation International

Begrunnelser for vegetarianisme

Selv om vegetarianere fortsatt er en minoritet, er det slående hvor mange og ulike begrunnelser vegetarianere har for sitt kosthold.

Noen vegetarianere hevder at et grønnere kosthold fører til et mer aktivt seksualliv. Påstanden er foreløpig ikke vitenskapelig bekreftet. Hva som er mer utvilsomt er at langt de fleste vegetarianere, iallfall når det gjelder deres kosthold, trolig lever et mer aktivt begrunnelsesliv.

Dette kan skyldes flere forhold: En erfaring de fleste vegetarianere gjør er at man ganske ofte får spørsmål om hvorfor man har valgt et vegetarisk kosthold. Iallfall i den vestlige verden er det som regel vegetarianeren som har tatt det bevisste kostholdsvalg. Den som inntar mer konvensjonell føde gjør det oftest i mer passiv forlengelse av kulturelle tradisjoner. Om ikke det mer bevisste valg gir tilstrekkelig begrunnelsestrening, sørger gjerne de stadige spørsmål for at vegetarianeren får øvelse i å svare for seg.

Når vegetarianeren først aktivt velger et ukonvensjonelt kosthold, er vel forventningen at han får tåle slike spørsmål. Men det er ikke uten videre opplagt at det er vegetarianeren som har begrunnelsesplikten for sitt kostholdsvalg, og ikke omnivoren (altspiseren).

Riktignok er det slik at det er det ukonvensjonelle som oftest avkreves begrunnelse. Hadde omnivoren som spurte vært blant vegetarianske brahminer i India, ville det kanskje vært motsatt: at det var han som ble avkrevd en begrunnelse for hvorfor han spiser kjøtt. Men også konvensjonalitet bør kunne bestå begrunnelsesprøver.

Tross trening kan nok mange vegetarianere likevel synes at det kan være vanskelig å svare på spørsmålene. Noen ganger kan de anta et forhørsaktig preg – mer motivert av ønske om å sette på plass enn genuin interesse. Ens vegetarianisme kan dessuten være en følelsessak, som ikke alltid knytter seg til enkle formulerbare overveielser.

(Det hender jeg blir spurt om hvorfor jeg ikke spiser egg. Det er ikke så lett å svare på. Av og til svarer jeg ved å vise til historien om Kjell Magne Bondevik, som da han ble spurt om hva han syntes om at man hadde kastet egg på Carl I. Hagen 1. mai svarte: «En slik handlemåte tar jeg avstand fra – det er manglende respekt for det ufødte liv.» Et slikt svar er selvfølgelig mer et forsøk på å stanse utspørringen enn en seriøs forklaring.)

Selv om vegetarianerne fortsatt tilhører en liten, skjønt etter alt å dømme klart voksende, minoritet i Norge, er det slående hvor mange ulike grunner vegetarianere har for sine kostholdsvalg. (Se artikkelen 60.000 vegetarianere i Norge i dette Dyade.). Mange vegetarianere, antagelig de fleste, har også sammensatte begrunnelser for sin vegetarianisme. Det samme gjelder antagelig for etthvert kostholdsvalg. Likevel kan det være av interesse å gi en oversikt over noen av begrunnelsestypene.

Før går gjennom oversikten – litt om språkbruk. Jeg bruker betegnelsen «vegetarianer» om en som av prinsipielle grunner ikke spiser kjøtt, fugl eller fisk. «Vegetarianisme» betegner således en, riktignok sammensatt, idéretning med dette prinsipielle syn på kosthold. Etter denne språkbruk er det f.eks. kanskje noe misvisende å betegne små barn som vegetarianere (selv om de kan leve i en vegetariansk tradisjon, og bare spise vegetarisk kosthold). Jeg bruker betegnelsen omnivor om en som både spiser dyr og planter. (Mer militante vegetarianere ynder å bruke betegnelsen karnivor [kjøtteter] om ikke-vegetarianere. Men selv om betegnelsen kan tilfredsstille polemiske behov, er den mindre nøyaktig; som regel spiser ikke-vegetarianere også grønnsaker.) Det er ytterst sjelden ikke-vegetarianere har en prinsipiell eller idémessig forankring for sitt kosthold (uten at kostholdsvalget av den grunn er mindreverdig); de som har det, kunne kanskje betegnes «omnivarianere».

For smakens skyld

En god del vegetarianere har valgt sitt kosthold av smaksmessige eller andre estetiske grunner. Noen synes vegetarisk kost smaker bedre, eller gir kroppen en lettere følelse av velvære. Enkelte ønsker samtidig ikke å spise kjøtt fordi de synes det smaker mindre godt, eller av andre estetiske grunner.

Enkelte omnivorer synes dette kan være vanskelig å forstå: hvordan er det rasjonelt mulig ikke å like kjøtt – det smaker da så godt? Vegetarianere får derfor gjerne servert spørsmålet (som regel når de spiser): lengter du ikke egentlig etter en god, saftig, og blodig biff? Men tenker man etter, bør omnivorer være villige til å medgi at mer konvensjonelle kosthold kan være preget av estetiske aversjoner som også kan være vanskelig å begrunne utelukkende «rasjonelt». Det er bare så sjelden omnivorer får tilsvarende spørsmål (ved middagsbordet): lengter du ikke egentlig etter å spise en deilig knasende bille, eller en smakfull håndfull med maur, eller et fat oksetestikler? Og hvis ikke – hvorfor ikke? Er det så sikkert at din begrunnelse bare er «rasjonell»? Det heter fra gammelt av «de gustibus non disputandem est» – smak og behag diskuterer man ikke. Iallfall ikke med håp om gjennom rasjonell meningsutveksling å avgjøre uenighet. Det er likevel slående hvor vanskelig enkelte omnivorer kan ha det for å akseptere det enkle, og ærlige, svar på spørsmålet «Hvorfor spiser du ikke kjøtt?» – «Fordi jeg ikke liker det».

For helsen

Mer kjent, kanskje fordi de er lettere å forstå for omnivorer, er helsemessige begrunnelser for vegetarianisme. Moderne medisinsk forskning synes relativt entydig å vise at vesentlig reduksjon av animalsk føde gir helsemessige gevinster. Et fullt vegetarisk kosthold synes derimot ikke å være forbundet med helsemessig risiko. De helsemessige aspekter av vegetarisk kosthold er drøftet i flere av artiklene i dette Dyade.

Vegetarianisme for miljøet

I senere tid er økologiske begrunnelser for vegetarianisme blitt viktigere for stadig flere. En oversikt over noen økologiske argumenter for et grønnere kosthold er gitt i neste artikkel i dette Dyade.

Vegetarisk kosthold og erkjennelse

Enkelte vegetarianere begrunner sitt kosthold med at vegetarisk føde oppleves gunstigere for en del former for personlighetsutvikling, sensitivitet eller meditative prosesser. Enkelte av synspunktene er nærmere redegjort for i artikkelen «Vegetarianisme og erkjennelse».

Av hensyn til dyrene

Atter andre begrunner sin vegetarianisme i hensynet til dyrene. Å drepe dyr for å spise dem når dette ernæringsmessig er helt unødvendig anses umoralsk. En beslektet form for begrunnelse bygger på en oppfatning om at å spise kjøtt ødelegger en moralske sensitivitet. Disse begrunnelsene for vegetarianisme er nærmere drøftet i artikkelen «Hvorfor spiser du ikke din cocker spaniel?»

Religiøse grunner

Endelig er det mange som har religiøse grunner for sin vegetarianisme. Omlag halvparten av alle adventistene i verden er vegetarianere av religiøse grunner. En stor del av hinduene er det, i mindre grad buddhister, også mindre grupper jøder, og andre. Begrunnelsene kan være forankret i religiøse dogmer: en anser kjøttspising for å være uforenlig med Guds vilje, religiøse lover, el. Men vegetarianisme kan også knytte seg til en religiøs livspraksis uten av den grunn å være forankret i religiøse dogmer.

Ikke et motefenomen

Det påstås fra tid til annen at vegetarianisme, iallfall i Vesten, i dag er et motefenomen. Det er neppe helt riktig – allerede Platon ga i dialogen Staten et forsvar for vegetarianisme som bygger på nesten alle de begrunnelsesformene som er nevnt ovenfor (se rammen). Her kan man virkelig si "Allerede de gamle grekere...."

Fra Platons Staten

Sokrates: Ville ikke denne vanen å spise dyr kreve at vi slakter dyr som vi kjenner som individer, og i hvis øyne vi kunne kikke og se speilbildet av oss selv, kun få timer før måltidet?

Glaucon: En slik vane ville kreve det av oss.

Sokrates: Ville ikke dette hindre oss i å oppnå lykke?

Glaucon: Det kunne hindre oss i vår streben etter å oppnå lykke.

Sokrates: Og hvis vi lever på denne måten, vil vi ikke måtte besøke legen oftere?

Glaukon: Det vil vi måtte.

Sokrates: Dersom vi følger vår vane å spise dyr, og vår nabo følger en lignende sti, vil vi ikke trenge å gå til krig mot vår nabo for å sikre oss mer beiteland, fordi vårt eget ikke vil være tilstrekkelig til å fø oss, og vår nabo vil ha samme behov for å krige med oss av samme grunn?

Glaukon: Vi ville bli tvunget til det.

Sokrates: Ville ikke disse forhold hindre oss i å oppnå lykke, og følgelig forholdene som er nødvendige for å bygge et rettferdig samfunn, dersom vi forfølger behovet for å spise dyr?

Glaukon: Jo, det ville hindre oss i det.

(Eirik Jensen)

Keywords: vegetarianisme, kultur, filosofi, helse
| More

Product

Dyade 1996/01-02: Føde for tankene
 

Related articles