Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

En gammel gubbe oppe i dalen var blitt nitti år. Han ble intervjuet i lokalavisen. Han hadde levd hele sitt liv i skauen, som tømmerhugger, uten noen gang å ha reist ut av sitt lokalområde. Han ble spurt om hvordan han kunne kjenne at han var blitt eldre? Han tenkte seg litt om, før han svarte: “Før om årene tenkte jeg på jenter hvert minutt i løpet av dagen. Nå kan det gå opp til kvarteret mellom hver gang!” En eldre frue oppe i åttiårene var innlagt på sykehus, med en lungebetennelse hun hadde vanskelig for å bli kvitt. Hvor gikk hennes tanker i denne vanskelige situasjonen? Hun lå med seksuelle fantasier – om at legene kom og forlystet seg med henne. Hva er det med sex? Hvorfor er vi så opptatt av det? Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Lever vi i en uvanlig sex-fiksert kultur?

Vår moderne vestlige kultur får ofte kritikk for å være altfor sex-fiksert. Gå inn i en vanlig kiosk og se på utvalget av blader. Du har selvfølgelig de tradisjonelle myk-porno-bladene på øverste hylle. Men også mange andre blader selger på seksuelt pregede forsider, særlig lett påkledde kvinner. Gå på gaten en vårdag, hvor mange unge kvinner synes du understreker sin kvinnelige tiltrekningskraft gjennom klesvalg og sminke? Mot dette kan man sette mer puritanske kulturer, i våre dager ofte representert ved islamske land, i tidligere tider minst like mye i den kristne verden. Hijab, heldekkende plagg, kvinner som ikke går ut alene. Dette er også uttrykk for en sex-fiksert kultur, men uttrykket får motsatt fortegn. Victoria-tiden i England og Europa er kjent for sitt puritanske forhold til det seksuelle. Men også for sine mange hore-hus og prostituerte. Selv i dag har pornografiske bilder fra Victoria-tiden et marked.

Men også hvis vi ser bort fra slike mer direkte sex-uttryk, eller undertrykkelsen av dem, er sex, eller tiltrekning mellom kvinne og mann om du vil, langt på vei gjennomgripende i kulturen, selv om uttrykket får mer sosialt aksepterte former. Svanesjøen av Tsjaikovski, operaen Tristan og Isolde, romanen Victoria av Knut Hamsun, og mange av Edvard Munchs malerier er alle eksempler på verker som aldri ville blitt til uten å spille på den seksuelle tiltrekning mellom kvinne og mann. Vi er glade i de gamle folkeeventyrene til Asbjørnsen og Moe. Men det eksisterte parallelt med disse en flora av seksuelle folkeeventyr, som ikke ble samlet og publisert i samme grad som de ikke-seksuelle. Verdens eldste menneskeskapte figur, ”Venus of Hohle Fels” som ble laget for ca 35.000 år siden, viser en kvinneskikkelse med overdrevent store bryster og ytre kjønnslepper. Datidens Pamela Anderson? Sex har opptatt folk overalt, til alle tider. Vi har andre medier enn tidligere, men sex-fikseringen er langt på vei universell.

Kan spesifikke kulturelle forhold virkelig ikke påvirke seksualdriften og seksualatferd i store befolkningsgrupper? Amerikansk kultur, i tillegg til sin underholdnings- og pornoindustri, rommer også store grupper sterkt konservative mennesker, med streng seksualmoral. I disse gruppene er det arbeidet en god del med å lære ungdommer seksuell avståelse, og å utsette seksuell debut til senere i livet. Evaluering av disse programmene viser at de nesten ikke har noen effekt på verken avståelse eller debutalder overhodet. Heller ikke unge norske kristne skiller seg vesentlig fra sine jevnaldrende mht debutalder.

Hvor opptatt er vi av sex?

Men akkurat hvor opptatt er vi av sex? La oss se på hva forskerne kan fortelle om dette. Unge menn tenker på sex i gjennomsnitt 34 ganger pr dag, men med stor variasjon, fra 1 til 388 ganger, ifølge Terri Fisher (2012), ved Ohio State University. Den gamle tømmerhuggeren ville med andre ord klart ligget i øvre del av skalaen her. Men hvis man spør disse mennene på forhånd hvor ofte de selv tror at de tenker på sex, er gjennomsnittet under en fjerdedel av dette: ca 8. Hva med kvinner da? Den samme studien viser at unge kvinner tenker på sex i gjennomsnitt 19 ganger pr dag, varierende mellom 1 og 140. Også de undervurderer sin egen opptatthet av sex, de mener selv de tenker på sex i gjennomsnitt ca 6 ganger pr dag. Så er kvinner mindre opptatt av sex enn menn, slik de fleste ser ut til å tro? Kanskje er svaret ja, ut fra tallene i artikkelen, men de kan settes i perspektiv: Studien viser at menn generelt er mer opptatt av sine egne behov enn kvinner er. Menn tenker på mat 25 ganger og på søvn 29 ganger daglig, mens de tilsvarende tall for kvinner er 15 og 13. For begge kjønn gjelder altså at de er mer opptatt av sex enn av mat og søvn.

Gitt denne opptattheten av sex, hvor ofte gjør vi det egentlig? Igjen ligger amerikanerne langt fremme når det gjelder å dokumentere (National Survey of Sexual Health and Behavior, 2010). Blant single i alderen 25-29 år har over halvparten for begge kjønn samleie minst noen få ganger i året, ca en fjerdedel har samleie flere ganger pr måned. Dette gjelder altså hos mennesker som selv må gå aktivt ut og finne ny partner hver gang. Hva skjer hvis man i prinsippet lar dem få fri tilgang til sex? Dette kalles ekteskap. Hos gifte i same aldersgruppe har bare 1,6 % av mennene og 3,5 % av kvinnene omtrent aldri sex. I denne aldersgruppen av gifte, har 43 % av mennene og 37 % av kvinnene samleie minst 2-3 ganger ukentlig. Det er mellom en tredjedel og halvparten. Men er det virkelig fri tilgang til sex i et ekteskap? Neppe. Som regel må begge ha lyst samtidig for at det skal gjennomføres samleie, og ekteskapskonflikter kan redusere hyppigheten av sex selv om begge egentlig har lyst. Så tar man det i betraktning, kan man regne med at de aller fleste i denne aldersgruppen foretrekker regelmessig sex.

Er sexfikseringen forbeholdt unge voksne?

Studiene ovenfor gjaldt unge voksne, i begynnelsen av 20-årene. Når begynner vår seksuelle interesse? Mye tyder på at det seksuelle blir en understrøm i livet veldig tidlig. Ifølge Sigmund Freud går småbarn gjennom seksuelt pregede faser i sin utvikling. Mange kan fortelle om sine første seksuelle følelser som barn. En mor leste høyt fra boken om ”Heidi” fra Alpene til sin 5-6 år gamle sønn. Han kjente følelser i kroppen og sinnet sitt som han senere som voksen, da han husket tilbake til disse lesestundene, kunne kjenne igjen som kjønnslig opphisselse. Mange husker at de som småbarn opplevde situasjoner der de fasinert kunne utforske kjønnsorganer til barn av motsatt kjønn. En studie (Leitenberg, 1995) viser at i alderen 11-13 år har de aller fleste sine første ordentlige seksuelle fantasier. En mann fortalte hvordan han som 10 åring på ferie med sine foreldre så et ungt voksent par kysse hverandre intenst på gaten i Italia. Om kvelden, i sengen på hotellrommet, fikk han ikke sove fordi sinnet hans var fylt av påtrengende bilder av denne kyssingen og fantasier om kvinnen kledd i nydelige, hvite, prinsesseklær med blonder, mens hjertet hans dunket intenst.

En amerikansk studie fra 2005 (Mosher, Chandra, & Jones) viste at en fjerdedel av både gutter og jenter på 15 år hadde hatt sitt første samleie. Hos 18-åringene hadde flertallet, 62 % av guttene og 70 % av jentene, allerede hatt sitt første samleie.

Dersom vi beveger oss lenger opp på aldersstigen, til gruppen mellom 60 og 69 år, altså godt over kvinnens overgangsalder, faller den seksuelle aktiviteten en del. Blant single i denne aldersgruppen, har bare 15 % sex minst noen få ganger pr år. Men husk at dette er single, uten hverken ektefelle eller partner, de må selv ut og skaffe seg seksualpartner hver gang. Blant gifte i denne aldersgruppen er det fortsatt bare ca en tredjedel som omtrent aldri har samleie, 3-7 % av de gifte har samleie minst et par ganger ukentlig. Dette er i en fase der en del ekteskap sannsynligvis virkelig har skrudd seg til med fastlåste konflikter, som dermed reduserer sex-livet betraktelig, uten at det egentlig skyldes manglende lyst.

Sex er et fysiologisk behov. Kroppen er laget slik.

Blir du innlagt på sykehus, vil legen som tar i mot deg snakke med deg og undersøke deg. For å få relevant bakgrunnsinformasjon, skal han eller hun følge en mal med forhold som pasienten skal spørres om. Ett av punktene som legen skal få oversikt over, er pasientens ”naturlige funksjoner”, dvs grunnleggende kroppslige behov og aktiviteter som kan tenkes å være forstyrret eller i ulage i forbindelse med sykdom. Blant de ”naturlige funksjoner” unge leger lærer å spørre om, er ting som appetitt, søvn, …og sex. Det medisinske ståsted overfor sex er altså å betrakte det som et grunnleggende, allment, kroppslig behov. Det kan gå ut over den daglige livskvaliteten dersom seksualfunksjonen ikke fungerer som den skal, på linje med fordøyelses- eller søvnproblemer. I et medisinsk perspektiv var det derfor naturlig at Fisher og hans kolleger sammenlignet behov for sex, i studien omtalt over, med behov for nettopp mat og søvn. Selv om begge kjønn tenkte noe mer på sex enn på de andre to, var det ikke noen stor forskjell i hvor opptatt folk var av de tre: sex, mat og søvn.

Behov for reproduksjon eller nytelse?

Alt dette viser vel bare ulike aspekter ved det vi egentlig vet fra før: Sex opptar oss. Kontinuerlig. Holdt på å si: enten vi vil det eller ikke. Den vanlige måten å begrunne dette på, både i en tradisjonell kristen kultur og i en vitenskapelig orientert kultur etter Darwin, er at sex er nødvendig for formering, og derfor har menn og kvinner sex med hverandre. Behovet for artens overlevelse gjør at vi er nødt til å gjennomføre denne rare aktiviteten. Til og med voldtekt har i moderne tid blitt forklart ikke ut fra et egentlig nytelsesbehov, men ut fra et behov for å bruke vold for å undertrykke medlemmer av et annet kjønn, m.a.o. et slags nyttebehov det også. De siste 40-50 års forskning peker imidlertid på et paradoks: menneskearten har frigjort sex fra et rent reproduksjonsbehov, og erstattet det eller i hvert fall supplert det med et nytelsesbehov. Sammen med en del apearter skiller mennesket seg fra de fleste andre virveldyr, vi har sex langt mer enn det som skal til for å opprettholde reproduksjon. Dette er det først og fremst kvinnene som er ”ansvarlig” for. Menneskehunnen har nemlig utviklet ”skjult eggløsning”.

Vellyst hos kvinner gir mer sex

Hos de aller fleste pattedyr viser hunnene tydelige kroppslige tegn til eggløsning, de viser dermed at de kan parre seg og befruktes. Til andre tider kan det være kroppslig umulig for dem å gjennomføre sex, for eksempel ved at vagina normalt er tettet igjen, forseglet, men kan åpne seg under hormonell påvirkning i tiden rundt eggløsning. Hos smågnagere er det videre slik at vagina til de fleste tider peker rett nedover, noe som også umuliggjør parring. Hormonell påvirkning rundt eggløsningstidspunktet vil få dem til å svaie ryggen, noe som bringer vagina i en posisjon der de kan ta i mot hannen. Under påvirkning av de samme hormonene vil hun også refleksivt immobiliseres, stå stille, når hannen parrer seg med henne. Hos mange pattedyrarter har hunnene slik løpetid nokså sjeldent, kanskje bare i en periode årlig. I dyreverdenen er sex med andre ord ofte en langt sjeldnere aktivitet enn hos mennesker, i hver fall sammenlignet med mennesker som lever i et parforhold.

Til sammenligning har hunnene hos noen apearter, og også mennesker, skjult eggløsning. Dvs at det er ingen ytre tegn som viser verken hanner eller hunnen selv om de er fruktbare. Det er heller ingen biologiske hindringer for sex på noe tidspunkt i menstruasjonssyklusen. Men ikke nok med det, kvinner og slike apehunner har selv lystfølelse knyttet til seksuell aktivitet. Det er ikke utelukket at for eksempel rottehunner kan ha lystfølelse knyttet til parring, men dette er i tilfelle ikke helt klart for forskere som studerer den slags og er i tilfelle heller ikke en nødvendig betingelse for at parring skal finne sted. For enhver som har sett parring mellom for eksempel antiloper på savannen i Afrika, virker hunnen totalt uinteressert i seksualakten mens den finner sted, hun står/går gjerne uforstyrret og spiser gress mens hannen gjennomfører parringen. Sex ser ut som hannens greie, som ikke vedrører hunnen.

Så har det hos noen arter skjedd en forandring. Parring, eller sex, får en helt annen sosial og emosjonell funksjon i tillegg til den rent befruktningsmessige nødvendighet. Som en del av denne utviklingen begynner hunnene hos i hvert fall noen primater å vise en klar egeninteresse i sex, de får lyst på sex på en måte som er mer lik hannene enn det som er tilfelle hos mange andre arter. Hunnens lystfølelse, sammen med skjult eggløsning og bortfall av biologiske hindere for parring, gjør at sex kan bli en daglig aktivitet som får en helt annen rolle i individenes liv enn hva som er vanlig hos andre arter.

Sex i skjæringspunktet mellom egen lyst og sosiale normer hos aper

La oss se på rhesus-aper. Disse er ikke blant våre aller nærmeste slektninger blant apene, men de har allikevel mange trekk som de deler med oss, ikke minst seksuelt. De hører naturlig til i et belte som starter i det østlige Afghanistan, gjennom Pakistan og Nord-India, nordre Indo-Kina, og sørlige deler av Kina. De er ca en halv meter høye og veier 5-8 kg. Blant rhesus-aper som lever i flokker, slik de normalt gjør i naturen, har hunnene stor seksuell aktivitet i dagene rundt eggløsning. Men hvis man lar en hunn og en hann leve sammen som par i et bur, har de sex jevnlig, med en svak økning i dagene rundt eggløsning. Forskerne tar dette som en bekreftelse på at seksuell lystfølelse er en del av deres daglige liv, de har svakt øket sex-behov rundt eggløsning, men den er ellers tilstede hele tiden.

Ute i det fri, derimot, lever de i større flokker. I denne situasjonen har hunnene sex kun i dagene omkring eggløsning. Det er da alltid hunnen selv som tar initiativ til sex med en hann. Hun nærmer seg hannen og gjør seg til for ham, kan til å med klenge på ham. Hvorfor tar ikke hannen initiativ selv? Sannsynligvis fordi hannene, når de er i ferd med å bli voksne, forlater den flokken de er født og vokst opp i og finner en annen flokk de slutter seg til. De er altså alle sammen relative nykommere, mens voksne hunner lever i en flokk der de har et rikt og velbefestet sosialt nettverk fra barnsben av. Dette vet hannene godt. De vet også at i kjærlighetslivet kan det lett oppstå også konflikter. Kommer de i konflikt med en hunn, har de hele hennes vennenettverk å forholde seg til, en potensiell kamp de har lite lyst til å ta. Derfor er de avventende, og har sex med en hunn bare dersom de føler seg trygge på at hun virkelig vil ha ham.

Men hunnene da? Hvorfor har de sex bare rundt eggløsning når de lever i en flokk, hvis det er slik at de egentlig har lyst de andre dagene også? Grunnen ser ut til å være at når de tar initiativ og gjør seg til for en hann, får de motbør fra sine venninner, de andre hunnene. Kanskje blir de møtt med rhesus-apenes ekvivalent til skjellsord som ”hore!” og ”bitch!” fra andre hunner? Kanskje de andre er sjalu? Kanskje de føler at hun svikter kvinnefellesskapet? Uansett, det har en sosial kostnad å ha sex med en hann, denne kostnaden er hun kun villig til å ta akkurat når lystfølelsen er på topp.

Selv om vi mennesker har det noe annerledes, er det ikke vanskelig å kjenne seg igjen i dette sosiale spillet knyttet til sex hos rhesus-apene. Kanskje har vi en gang i tidenes morgen utviklet sosiale og kulturelle spilleregler som ekteskap og seksualmoral for å finne måter å dempe konfliktspillet rundt sex?

Rekreasjonssex brukes i sosiale relasjoner

La oss se litt mer på en langt nærmere ape-slektning av oss, bonoboene. De er ca 75 cm høye og lever i flokker på opptil 100 individer i et område på ca 500.000 km2 i Congo. Det finnes ca 40.000 av dem i live i dag. De er svært like chimpansene. Sammen med chimpansene deler de ca 98 % av genene med oss mennesker og er våre nærmeste slektninger i dyreriket. Det er ca 7 millioner år siden bonoboer/chimpanser og mennesker skilte lag genetisk. Det finnes eksempel på at en bonobo har lært å bruke 500 engelske ord gjennom geometrisk tegnspråk, kan forstå opp til 3000 talte ord, og kan respondere på talte setninger. De bruker selv stemme og håndsignaler for å kommunisere seg i mellom, og de har en oppfattelse av sitt eget selv.

Bonoboer har et rikt seksualliv. De er svært opptatt av sex, og tar del i seksuelle aktiviteter innbakt i mange andre sosiale situasjoner. De gjør det i det offentlige rom, men kan også gå ut i mer private omgivelser. Som eneste andre dyr kan de ha sex ansikt til ansikt, slik mennesker gjør, men bruker videre et stort spekter av kroppsstillinger. Chimpanser, derimot, har sex på den ”tradisjonelle” dyremåten, dvs med hannen bak hunnen. Bonoboene tungekysser hverandre. De masturberer, også hverandre, og gjør oralsex. De kan gni kjønnsorganene mot hverandre, også to individer av samme kjønn. De gjennomfører sex med alle tenkelige kjønns- og alderskombinasjoner, bortsett fra at en mor og hennes voksne sønn ikke har sex sammen. Barn tar ivrig del i sexleken. De kan gjøre bruk av sex som en måte å hilse hverandre når de møtes, de kan ha sex istedenfor kamp når de har konflikt, og de kan bruke sex for å løse opp spenning etter en konflikt. Kommer flokken over et nytt område hvor de kan finne mat, kan de bli så glade at de feirer det med en runde med sex. Hunnene har relativt lang menstruasjonssyklus, 45 dager. De har oppsvulmede kjønnsorganer (”tumescence”) i en lengere periode av menstruasjonssyklusen enn chimpanser, og er da mer mottagelige for sex, men kan også ha sex utenom tumescence-perioden. Interessant nok er det hunner lavt på rangstigen som har sex også i disse periodene, mens hunner høyere oppe i hierarkiet unngår det.

Chimpanser er langt enklere i sitt seksualliv og kulturen rundt det. Ikke desto mindre, kan chimpansehanner ligne på mennesker i sin interesse for visuelle seksuelle stimuli. Chimpanser er glade i fruktsaft. Men hvis en chimpansehann får mulighet til å sitte foran en dataskjerm og se på bilder av chimpansehunners bakdeler, bytter de gladelig bort fruktsaften sin for å få sitte i timesvis og stirre på disse bildene.

Det har, med andre ord, relativt sent i artenes utvikling oppstått dyrearter som tar seksuallivet over i en annen sfære enn ren reproduksjon. Sex brukes bl.a. til ren nytelse, til å ha det gøy, som avstressing og konfliktdempning, til et sosialt spill som også omfatter rangordning. Sannsynligvis spiller sex avgjørende roller i sosial organisering i flokker eller grupper av individer.

Kjernefamilien er et kompromiss

Hvordan kan det ha seg at naturen har gitt oss mulighet til en aktivitet som vi benytter til ren nytelse? La oss se på noen forskjeller mellom bonoboene og oss mennesker. Det er åpenbart at sex som rekreasjon hos bonoboene bidrar til et sosialt samspill som både holder flokken sammen og muliggjør en høy grad av dynamikk og omskiftelighet i de sosiale relasjonene. Som mennesker kan vi kjenne oss igjen i mye av den seksuelle aktiviteten hos bonoboene – men kanskje mest på fantasiplanet? Det er som om de lever ut alle sine seksuelle fantasier og impulser i det faktiske liv. Deres seksuelle livsførsel overført til oss mennesker ville kanskje medføre at vi hadde sex med naboen ute på plenen, eller kanskje med et av naboens barn, med kolleger på jobben. Vi ville ha sex når vi traff noen gamle kjente, eller istedenfor å krangle med sjefen tok vi en runde sex. Kanskje bare masturbere hverandre under bordet på et konfliktfylt møte. Total mangel på seksuelle inhibisjoner, skamfølelse og moralske skrupler. Kanskje det ville vært helt greit? Hatt det mye mer gøy sammen, fått tatt ut alle de seksuelle impulser vi savner sånn i fantasien?

Et sosialt element typisk for oss mennesker ville hatt drastisk vanskeligere vilkår: Kjernefamilien. Mennesker ordner sine seksuelle relasjoner rundt stabile pardannelser, monogami. Ja da, jeg vet at dette ofte ikke er tilfellet. Unge folk kan skifte kjæreste hyppig, ektefolk skilles og danner nye par, ektefolk er utro mot hverandre (på verdensbasis er sånn ca 35 % av gifte menn og 25 % av gifte kvinner før eller siden utro). Men monogami er like fullt et standardmønster de aller fleste mennesker ser på som ideal. Til tross for tallrike forsøk på å etablere alternative samlivsformer opp gjennom historien, er det kjernefamilien som er omtrent enerådende. Mennesker kan organisere sine seksuelle relasjoner i form av et harem, men dette er tross alt en slags spesialversjon av kjernefamilien. For å holde vår seksuelle atferd på plass innen kjernefamilien har vi etablert sosiale normer og moralske idesystemer som hjelp til å tøyle den del av seksualdriftene som ikke i første omgang har lyst til å rette seg bare mot én person.

Hvorfor legge slike sterke bånd på vår seksuelle utlevelse? Hvorfor ikke leve som bonoboene? Ved å ofre noe av den seksuelle frihet for kjernefamilien, oppnår vi to helt sentrale ting: Kjernefamilien gjør det mulig for menn å vite hvem som er deres eget avkom. Det gir derfor mer mening for en mann å investere tid og ressurser til avkommet, til å overføre kunnskap og erfaring, overføre eiendeler, redskaper og verdier. Dessuten gir kjernefamilien mulighet for en langvarig og trygg barn-foreldre tilknytning som fremmer utvikling av et stabilt psykologisk selv hos barnet, som igjen fremmer evner som sosial intelligens, empati og altruisme.

Så vi er født med et sterk og vedvarende seksuelt behov, for kvinner antagelig mye sterkere enn vanlig ellers blant pattedyrhunner, samtidig som vi er sosialt organisert på måter som setter sterke grenser for utfoldelsen av disse lystene. Dette er et kompromiss. Som mennesker må vi derfor være utstyrt med evner til å styre seksuell atferd og behov i større grad enn andre arter. Disse evnene sitter i menneskets prefrontale cortex, langt fremme i hjernens pannelapp. Denne delen av hjernen gjør oss i stand til å tøyle seksuelle impulser som ikke passer med våre sosiale regler og normer. Enkelte eldre mennesker kan som kjent miste litt av denne styringen og av og til oppfattes som ”ufine”. Dette har sannsynligvis sammenheng med aldersbestemt svekkelse av prefrontal cortex.

En seksuell eksistensiell utfordring

Som seksuelle mennesker vil det hjelpe å finne en uanstrengt balanse i livet. Dels gi rom for de spontane, seksuelle impulser – i tanke, fantasi og virkelighet. Men på den andre siden ved aktive valg å styre denne atferden slik at den ikke kolliderer med prinsippet om å skjerme kjernefamilien, dvs holde impulsene på plass, vente, skape rom for situasjoner der seksuell utfoldelse er mulig uten å ødelegge de trygge sosiale bånd som er viktige for oss mennesker. Dette er en øvelse i avansert livsførsel som krever en psykologisk modenhet som ikke alle har.

Svend Davanger

Keywords: sex , seksualitet , helse
| More

Related articles

Product

Dyade 2012/03: Hva skal vi med sex?

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.