Acem Meditation International

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Uttrykket Yoga og helse ble først brukt som tittel på Selvarajan Yesudians bok. Den utkom i 1953 og vakte mye interesse. Som barn var Yesudian svært syk og svak, men takket være yoga ble han etter hvert en frisk og veltrenet person. Det er gått nesten 60 år siden boken kom. Yoga er fortsatt populært og brukes av stadig flere. Dessuten foreligger det i dag bedre dokumentasjon enn den gang om sammenhengene mellom yoga og helse.

Psykosomatisk trening

Sammenhengen mellom kropp og sinn – psyke og soma – har vært gjenstand for diskusjoner i over to tusen år. Både Aristoteles, Thomas Aquinas og René Descartes har hver på sine måter postulert at de to er adskilt. I 1995 skrev Antonio R. Damasio boken med den treffende tittelen Descartes’ Error (Descartes’ bommert), som sier det motsatte. Tittelen bekrefter forskning gjennom siste tiår: Kropp og sinn hører sammen, og de påvirker hverandre. Det vises både på enklere blodprøver og med avanserte teknikker som f. eks. hjernescanning med langt større tyngde enn mange tidligere trodde.

Vår tid er treningsorientert, og fysisk trening står i sentrum. Det er godt dokumentert at kondisjonstrening og styrketrening har god innvirkning på helse og humør. Den stressbalanserende trening som yoga representerer, faller utenfor disse to vanlige typer trening.

Et økende antall yogautøvere har fanget opp en viktig forskjell. Det er ikke sterke kommersielle eller i hvert fall ikke offentlige interesser som har pushet yoga-trenden. Spredningen av yoga har snarere vært en ”grasrotaktivitet”, i tillegg til at enkelte kjendiser har løftet yoga frem. I tillegg har en rekke positive forskningsfunn bidratt til at såkalte ”mind-body teknikker” eller psykosomatiske treningstyper er blitt stadig mer populære. Yoga representerer en tredje type treningsmodus og er vesentlig forskjellig fra kondisjons- og styrketrening.

De tre treningstyper står ikke i motsetning til hverandre og utelukker ikke hverandre.

Hvem gjør yoga?

Yoga blir stadig mer populært i store deler av verden. Interessen er best dokumentert i USA. I 2002 ble 31 000 tilfeldig utvalgte amerikanere spurt om de hadde praktisert yoga for helsen siste år. Av dem svarte 5,1 % ja, hvilket skulle tilsi at omtrent 10 millioner amerikanere praktiserer yoga. Det var en økning på 40 % i forhold til fem år tidligere (1).

En markedsundersøkelse noen år senere viste 6,9 %, det vil si 15,8 millioner yoga-utøvere i USA – og i tillegg var over 18 millioner interessert i yoga (spørreundersøkelse, Macy D, Yoga journal Media Release 2008).

I en australsk studie om kvinners helse ble over 8000 unge (28-33 år) og over 10 000 middelaldrende (56-61 år) kvinner spurt. Ut fra undersøkelsen anslo man at 35 % av de unge og 27 % av de middelaldrende kvinnene brukte yoga eller meditasjon. De med ryggplager og allergier brukte oftere yoga eller meditasjon enn gjennomsnittet, mens de med hodepine gjorde det sjeldnere enn gjennomsnittet (2).

Også i vår del av verden ser vi at interessen for yoga øker. Antall yogaskoler stiger, og mange treningssentre har tatt opp yoga på programmet, riktignok en mer gym-preget yoga. Yoga har gått fra å være noe spesielt og sært på siden av kulturen til å bli noe som er ”in”.

Hvem gjør yoga? Igjen er det USA som best har dokumentert trendene. I 2002 var 85 % av alle yoga- utøvere hvite, 76 % var kvinner, gjennomsnittsalderen var 40 år. Det var flere college-utdannede blant yoga-utøvere enn i resten av befolkningen.

Yoga ble gjerne brukt for å behandle muskel- og skjelettplager. De fleste opplyste at yoga hjalp mot slike plager. Blant yoga-utøvere mente 61 % at yoga var viktig for deres helse (3).

Yoga-bøker om helse

Yesudians bok er bare en av mange som omhandler helse-effekter av yoga. Fremstillingene baseres ofte på yoga-utøveres egne erfaringer, noen ganger finner man avskrift av det andre har skrevet tidligere.

Det benyttes det som ofte kalles anekdotisk bevisførsel. Ikke sjelden er slike omtaler preget av ønsketenkning og overdrivelser. Andre ganger er dessuten fremstillingene tilpasset tidens tenkemåter og helseforståelse.

Det er interessant å sammenholde slike bøker fra ulike tidsepoker med det samtidens medisinske forskning var særlig opptatt av. Noen av bøkene fra 1950-tallet, både Yesudians og Harvey Days Yoga i praksis (1953) omtaler yoga i et blomstrende språk som gir inntrykk av at yoga nærmest gir perfekt helse. I slike tilfeller kan vi trygt si at bøkene lover for mye. I andre tilfeller omtales effekter som ikke kan dokumenteres vitenskapelig, men som likevel kan ha noe for seg; påstandene er ennå ikke underkastet vitenskapelig prøving. I atter andre tilfeller omtales effekter som i ettertid er blitt behørig vitenskapelig bekreftet eller avkreftet.

På 1950-tallet satte Yesudian og Day yogaens helseeffekter i sammenheng med bedringer i den hormonelle balansen, blant annet i stoffskiftehormonet tyroksin. ”Yoga balanserer hormonelle forstyrrelser,” heter det hos Day. Især skulle skulderstand ha hormonbalanserende virkning. Oppfatningen kan man intuitivt forstå, fordi skulderstand sannsynligvis øker sirkulasjonen i halsregionen, hvor skjoldbruskkjertelen sitter.

Sannsynligvis er dette en forklaring uten forankring i virkeligheten. Til tross for at det ville vært lett å undersøke, finnes det ingen studier som viser noe slikt. Det finnes heller ikke studier som motbeviser det. Forfatterne av yoga-bøkene var nok preget av en hormonopptatt tid.

Etter at syntesen av sukkersykehormonet insulin ble belønnet med Nobel-prisen i medisin i 1923, og det ble gjort nyvinnende oppdagelser knyttet til stoffskiftehormonet tyroksin, var man både før og etter annen verdenskrig opptatt av hormoner som forklaring på sykdom og helse. Forfatterne av yoga- bøker var ikke forskere, men hadde gode erfaringer med yoga, og prøvde å forklare resultatene i samsvar med tidens tanker. Dermed hevdet de at yoga bedret hormonbalansen og stoffskiftet. Hormonforklaringene kan ses som forsøk på å vitenskapeliggjøre indisk chakra-tenkning. Chakraene er energisentre i kroppen, og et av dem er lokalisert til halsregionen. Iyengars klassiker Light on Yoga fra 1966 bruker hele 19 sider på å gjennomgå en rekke sykdommer og ulike yoga-øvelsers antatte virkninger på disse.

Igjen bygger ikke gjennomgangen på forskning, i beste fall egen erfaring. I en del tilfeller er det ikke vitenskapelig grunnlag for å si at påstandene ikke stemmer. Det kan legges til at få går så langt som Iyengar i å påstå helseeffekter og sette opp lister over yogaøvelser som angivelig skal kurere en rekke spesifiserte sykdommer.

Hormonbølgen

Ulike perioder har hatt forskjellige måter å nærme seg temaet yoga og helse. Hormon-bølgen har aldri helt lagt seg. Også senere yoga-forfattere har vært inspirert av 1950-tallets trender. Sivanandas bok Yoga Mind Body fra 1996 drøfter for eksempel yogaens effekt på thyroidea- og parathyroideahormonene.

Vitenskapen har over mange år vist at likevekt utgjør den ideelle hormonstatus. Hos friske skal normale hormonnivåer hverken opp eller nedreguleres i hvile. På 1960-tallet ble andre temaer viktige i samtiden og dannet nye fokus for yoga-interessen, blant annet temaet ”bevissthetsutvidelse”.

På 1990-tallet ble yoga gjerne knyttet til trening og fysisk form, som i Birchs bok om power yoga. Den er knyttet opp mot New York Marathon og løpebølgen i USA. Boken legger mest vekt på helseproblemer knyttet til idrettsskader, og den presenterer yoga som forebyggelse mot dem.

Singhs bok om kundalini-yoga fra 1991 sier at yoga også har psykologiske effekter. Senere forskning har bekreftet effekt på humøret, angst og depresjon. Singh omtaler også effekter på leveren og hevder at yoga ”renser kroppen”, men det er ikke vitenskapelig dokumentert. Konseptet ”rensing av kroppen” som også er utbredt i litteraturen om alternativ medisin, har i det hele tatt lite for seg (kanskje unntatt i forhold til infeksjoner).

Bikrams bok fra 2000 fremholder at yoga gir bedre leddbevegelighet; det er dokumentert gjennom forskning. Derimot finnes det ingen vitenskapelig dokumentasjon for at blodet blir bedre, noe som likevel kan stemme.

Enkelte yoga-bøker holder seg stort sett unna temaet yoga og helse. Det gjelder den sentrale og gode boken Yoga – the method of reintegration av Alain Danielou fra 1949, som har en filosofisk og klassisk kildeorientert tilnærming til yoga. Det samme gjelder Erich Schiffmanns gode bok fra 1996 og John Scotts bok om Ashtanga-yoga fra 2000.

Forfatter Utgitt Tittel Tema Sider om helse
Danielou 1949  Yoga, the method of re-integration intet  
Day  1953 Yoga i praksis hormoner  
Yesudian 1953 Yoga & health hormoner  
Iyengar 1966 Light on yoga sykdom a til å 19
Satchidananda 1970  Integral yoga hatha kjertler, diverse  
Singh 1991 Kundalini yoga psyke/lever/rensing/immun  
Birch 1995 Power Yoga skader 11
Schiffmann 1996 Yoga, the spirit and practice of moving into stillness intet  
Sivananda 1996 Yoga mind body hormoner; (para)thyroidea, diverse  
Scott 2000 Astangha yoga intet  
Bikram  2000 Beginning yoga class ledd/blod/fordøyelse 5

Tabellen over sammenfatter hvordan elleve, ikke systematisk utvalgte, men sentrale yoga-bøker skrevet fra 1950-tallet og oppover, har forholdt seg til temaet yoga og helse.

Bøkene inneholder mye interessant, men er i liten grad knyttet til vitenskapelig dokumentasjon. Diskusjonene av helsetemaer er gjerne sterkt formet av trender i tiden.

Forskning på yoga

Forskning på effektene av yoga har økt kraftig (se tabell under) i senere tid. Det har lenge vært en jevn stigning, men antallet publikasjoner har særlig skutt fart siste 5-10 år.

Ikke alle yogaens påståtte resultater lar seg like lett undersøke. De helhetlige virkningene, energien mange synes de får, og eventuelle meditative, åndelige og eksistensielle sider faller utenfor det som kan tallfestes og gjøres til gjenstand for vitenskapelig forskning.

Selv med effekter som kan tallfestes, er det mange metodeproblemer. For en god oversikt over metodeproblemer knytte til yoga- og meditasjonsforskning, se Maria Ospina og medarbeideres utmerkete artikkel (4).

Når yoga-utøvere opplever positive resultater, er ikke alltid yoga årsaken. Mange sykdommer har et naturlig svingende forløp. Om de praktiserer yoga i overgangen til en god fase, kan man lett tro at yoga er årsaken til bedringen. Det kan dessuten foreligge forstyrrende faktorer (confoundere), slik som i forskning på hjertesykdom. Der trodde man lenge at fedme forårsaket hjertesykdom, mens det har vist seg at inaktivitet er den direkte og avgjørende årsaken. Fedme virket bare indirekte ved å redusere aktivitetsnivået hos de overvektige. For å styre unna slike faktorer, trenger man randomiserte studier, dvs. studier der deltagerne er tilfeldig fordelt mellom yoga- og kontrollgruppe.

Det finnes mange små, avgrensede yogastudier, men få store. Det øker usikkerheten knyttet til resultatene. Det er dessuten ofte uklart hva slags yoga som har vært praktisert blant dem som undersøkes.

Antagelig kan det få ulike utslag om man har gjort pusteøvelser, intensive kroppsøvelser, rolige kroppsøvelser, kroppsøvelser fulgt av meditasjon, enkeltstående øvelser, sekvenser av øvelser osv.

Det er også ofte uklart når effektene har vært målt, om det f. eks. er umiddelbart etter øvelsene,

en halvtime etter, eller dagen etter. Likedan er det ofte ikke angitt hvor lenge de enkelte yogasesjonene som ligger til grunn, har vart. Det er derfor nødvendig å være varsom når man skal trekke noen konklusjoner.

At det finnes kun få store vitenskapelig studier av yoga, skyldes ofte manglende finansiering. Store studier koster mye, og selv om man er i ferd med å få øynene opp for at myndighetene kan spare på at folks helse bedres gjennom mind-body-teknikker, er det fremdeles vanskelig å få finansiert denne type forskning. Ingen tung finansiell aktør står bak yogaforskning.

Forskning på efekter

Hvilke emner yogaforskningen tar for seg kan også variere. Det store oppsvinget i hjerneforskning på meditasjon har ingen paralleller i yogaforskningen. Det finnes tegn på at yoga kan gjøre noe med nevrohormoner, blant annet øke forekomsten av det såkalte søvnhormonet melatonin i kroppen. Økningen kan være knyttet til yogaens avspenningseffekt (5).

Mens det er mulig å bruke fMRI (funksjonell magnetisk resonans imaging – en slags avansert ”røntgen”-undersøkelse) og andre hjernescanningsteknikker på mediterende, er det foreløpig nærmest umulig å gjøre noe tilsvarende på folk som praktiserer yoga. I yoga beveger man seg rundt og står i ulike stillinger som alle er uforenlige med hva man kan foreta seg inne i et fMRIapparat; der kan man kun ligge stille på ryggen.

Yoga og eldre

Akkurat nå er yoga for eldre ofte gjenstand for forskning. Med dagens og fremtidens eldrebølge vil det ha store konsekvenser om det kan påvises at yoga gjør eldre mer friske og mindre hjelptrengende.

En studie viser at yoga er bra for balansen, for gikt, vekt og styrke hos eldre (6). Yoga bidrar til å holde kroppslig mykhet oppe og til å holde kroppslige risikofaktorer for sykdom nede.

Mange andre former for trening, f. eks. løping, kan egne seg dårlig fra 50-60 års alder og oppover fordi ledd har vanskeligere for å tåle belastningen som løping medfører.

Stress og humør

Uavhengig av alder gir yoga først og fremst effektiv stressmestring, god hvile og god rehabilitering. Nivået på stresshormonene i kroppen går ned.

Yoga gir også bedre søvnkvalitet (7). Flere artikler beskriver at yoga har positiv effekt på ulike tretthets- og utmattelsessyndromer og tilfører utøveren energi.

Yogalærer Judith Lasater har utviklet det hun kaller ”restituerende (restorative) yoga” for folk som er utslitte. Hun var selv utslitt etter en rekke livspåkjenninger og anvendte da en hvileorientert form for yoga for å komme på bena igjen. Denne versjon av yoga har fått en viss utbredelse og brukes blant annet overfor kreft-pasienter.

Yoga har også positiv effekt på humørsvingninger, dessuten reduserer yoga angst og depresjon (8;9).

Yoga ser ut til å ha noe effekt ved psykiatrisk behandling. Blant annet har yoga bedre effekt på schizofrene enn vanlig trening (10). Yoga har også vært forsøkt i behandling av narkomane.

Hjerte

Yoga virker positivt ved hjerte- og karsykdom. Den virker også forebyggende ved å redusere risikofaktorer, den reduserer symptomer hos dem som allerede er rammet, og den gjør det lettere å leve med slike sykdommer. Mye av effekten har antagelig med den stressreduserende virkning å gjøre.

En oversiktsartikkel viser at yoga virker forebyggende mot hjertesykdom som skyldes åreforkalkning fordi den demper innslaget av en rekke risikofaktorer. Yoga senker blodtrykket noe, normaliserer kroppsvekten og reduserer forekomsten av fettstoffer og stresshormoner i blodet. Yoga reduserer også risikoen for sukkersyke. Dessuten gir yoga raskere rehabilitering etter hjerteinfarkt og bedre livskvalitet for hjertesyke (11). En studie av 98 hjertepasienter viste at 8 dagers yogautøvelse ga bedring i blodsukkeret og fettstoffene i blodet; begge er risikofaktorer ved hjertesykdom (12).

Antagelig på grunn av genetiske forskjeller har svarte amerikanere større risiko for hjertesvikt enn hvite. En veldesignet studie tyder på at yoga kan redusere deres risiko (13).

Yoga-litteraturen hevder ofte at mennesket er tildelt et visst antall hjerteslag i sitt liv, og derfor gjelder det å spare på dem. Umiddelbart høres dette ut som et magisk hokus-pokus, men er ikke så uvitenskapelig som det kan lyde. Hos pattedyr er det faktisk stort sett slik at gjennomsnittlig levealder henger sammen med hvor fort hjertet slår. Mus lever kort og har meget rask puls, ca. 600 slag i minuttet.

Hvaler derimot lever lenge og har meget langsom puls. Det forventede antall hjerteslag i et pattedyrs liv ser ut til å være ganske likt. Men det er ett unntak: mennesket. Etter pulsen å dømme

skulle mennesket i gjennomsnitt leve til omkring 40 år (14). Dette er ikke så ulikt gjennomsnittlig levealder i mange tradisjonelle samfunn inntil for et par hundre år siden.

Når vi i dag har en langt høyere gjennomsnittsalder, skyldes det ikke minst utviklingen innen medisinsk vitenskap. Vaksiner, medikamenter, behandlingsopplegg, helse- og kostholdsbevissthet, aktiv trening og ulike livsstilsfaktorer bidrar alle til å forlenge levealderen.

Yoga hører trolig også hjemme blant de forhold som kan virke her. Det er ikke utenkelig at en roligere puls som gjerne følger av å gjøre yoga, kan bidra til å forlenge livet. Det er også godt dokumentert at det å ha lavere hvilepuls er gunstig, til tross for store individuelle forskjeller.

Smerte

Yoga ser ut til å ha generelt god effekt ved en rekke smertetilstander. Det gjelder blant annet slitasjegikt som er et stort og økende problem i Vesten. Det gjelder også leddgikt der yoga har vist seg å gi både nedsatt smerte og mindre hevelse i ledd (15). Yogaens strekkøvelser virker positivt på det som populært kalles ”vaskekjerringhånd” (canalis carpis syndrom); det handler om smertetilstander som resultat av gjentatte, stereotype bevegelser som blant annet det å vri opp en klut igjen og igjen (16).

Effekt av yoga på migrene har også vært rapportert (17), i tillegg til effekt på smertetilstander ved fibromyalgi (18).

Derimot er det vist at yoga ikke har effekt på en smertefull tilstand som øresus (tinnitus) (19). Dette er en av de få yoga-studier som ikke viser positiv effekt. Antagelig har det vært gjort flere slike studier som ikke viser effekt, men det er en tendens i forskningslitteraturen til kun å publisere studier med positive funn.

Fødselsarbeid

Effektiv smertelindring er en av grunnene til at yoga i lang tid har vært brukt i forbindelse med fødsler og fødselsforberedelser. I tillegg er det især yogaens pusteteknikker som kan bidra til å bedre fødselen. Yoga-utøvere puster riktigere, har sterkere pustemuskler og utvikler bedre pustebevissthet. Yoga for gravide er blitt svært populært og anbefales av mange jordmødre.

Muskel-skjelett

At yoga hjelper mot ryggproblemer, er godt dokumentert. En studie av 101 pasienter med kroniske ryggsmerter, der 42 pasienter ble fulgt over 16 uker med 3 måneders ytterligere oppfølging, viste at yoga førte til lavere forbruk av smertestillende medisiner, nedsatt smerteopplevelse, bedre funksjonsnivå og bedre bevegelighet (20). En av Norges mest kjente ryggeksperter, professor Even Lærum, har uttalt at yoga hjelper mot ryggproblemer. I en kommentar sa han at yoga hadde bedre effekt enn det å få utdelt selvhjelpsbok og like god eller bedre effekt enn tradisjonell treningsterapi mot ryggplager (Tidsskrift nor Lægefor 2006;126:885). Yoga er vist å virke bedre enn såkalt ”ryggskole”, som i dag er en vanlig type medisinsk behandling (21).

Flere studier har sett på effekten av yoga ved kroniske smerter i korsryggen. Resultatet er igjen redusert smerteopplevelse, lavere forbruk av smertestillende, forhøyet funksjonsnivå og raskere bedring. Igjen virker yoga bedre enn ”ryggskole” (22). Yoga er med i amerikanske anbefalinger om hvordan takle ryggproblemer (23).

Smerter i korsryggen er et stort problem for samfunnet og koster dyrt. Det er sannsynlig at bruk av yoga vil være kostnadseffektivt i behandlingen. En artikkel som regner på kostnadseffektiviteten ved ulike behandlingsformer, nevner yoga uten å gi noe kostnadsanslag (24).

Kondisjon og styrketrening

Innledningsvis sa vi at yoga tilhører en tredje form for trening, den psykosomatiske, ved siden av kondisjons- og styrketrening. Men kan yoga i noen grad erstatte disse? Yoga gir en viss grad av kondisjonstrening – omtrent som moderat fysisk belastning. Man bør ikke kutte ut annen kondisjonstrening fordi man praktiserer yoga. Mens vanlig kondisjonstrening øker cortisolinnholdet (stresshormon) i blodet og øker aktiviteten i det sympatiske nervesystem, reduserer yoga begge. Det er altså snakk om to forskjellige former for trening, som imidlertid supplerer hverandre godt. Mot sykdomstilstander synes yoga å ha like gode effekt som fysisk trening på ulike variabler (25).

Clay argumenterer interessant at yoga bedrer kondisjonen lite, betydelig mindre enn det å gå en kortere tur, og at den derfor neppe kan virke forebyggende mot hjertesykdommer (26). Forfatteren glemmer imidlertid at også stressreduksjon virker beskyttende på hjertet, ikke bare kondisjonsøkning.

Yoga synes å gi økt muskelstyrke hos eldre (6). Jo eldre vi blir, desto viktigere er det å bygge muskler, for det er etter 60 at proteinfallet og musklenes forfall for alvor setter inn. De yogaøvelser eller yoga-former som krever muskelstyrke, kan antagelig også bidra til styrketrening.

Livskvalitet

Ved mange sykdommer virker yoga neppe direkte inn på selve sykdomsforløpet, men kan likevel bedre livskvaliteten hos den som er rammet. Dette kan både henge sammen med yogaens allmenne stressreduserende effekt og dens virkning på andre forhold som påvirker livskvaliteten.

Især er det gjort studier av livskvaliteten hos kreftpasienter. Både selve sykdommen og behandlingen av kreft, ikke minst cellegiftkurer og strålebehandling, er en stor belastning for kropp og sinn.

Yoga er vist å ha en positiv effekt på livskvaliteten hos kreftpasienter (27). Yoga gir også mindre tretthet, bedret immunforsvar og bedre nivå av stresshormoner hos dem som har kommet seg etter brystkreft (28). Kombinert med yogaens vektregulerende effekt kan den ha en positiv virkning på en belastet gruppe, nemlig overvektige kreftpasienter (29).

Studie av yoga i forbindelse med multippel sklerose (MS) viser ingen bedring i selve sykdomsprosessen, men derimot i livskvaliteten hos de som er rammet (30).

Bedring av livskvalitet er en allmenn effekt av yoga, og den er ikke bare av betydning ved sykdom, men også for folk i sin alminnelighet. En av de livsutfordringer som har vært studert i forbindelse med yoga er kvinners overgangsalder. Den kan være en påkjenning. Yoga er vist å bedre evnen til å takle denne (31; 32).

Bedre livskvalitet kan også komme som følge av yogaens påviste vektbalanserende effekt. Enkelt sagt, de tynne blir tykkere, og de tykke blir tynnere. For de fleste ligger den positive effekten i at man lettere tar av i vekt med yoga. Overvekt er et stort problem i det moderne samfunn, så alvorlig og utbredt at det ofte kalles en epidemi. Selv helseorienterte personer med høy bevissthet om farene, faller lett i overvektsfellen. Økende fedme er dessverre blitt en trend i tiden. For yoga er det gjennom flere studier vist en positiv effekt på evnen til å gå ned i vekt. I tillegg til å bedre livskvaliteten reduserer vektnedgang risikoen for utvikling av fysisk sykdom.

EFFEKTER AV YOGA

 
Pluss angir påvist positiv effekt, minus angir ingen påviselig effekt  
Stressreduksjon +  
Stresshormoner +  
Rehabilitering +  
Søvn +  
Tretthet/utmattelse +  
Humørsvingninger +  
Angst +  
Depresjon +  
Hjerte-/karsykdom +  
Fettstoffer i blod +  
Blodtrykk +  
Sukkersyke +  
Slitasjegikt +  
Leddgikt +  
Canalis carpis +  
Fibromyalgi +  
Fødselssmerter +  
Ryggproblemer +  
Øresus -  
Vektbalanse +  
Autonom balansering +  
Melatonin +  
Muskelstyrke + (hos eldre)  
Mykhet +  
Livskvalitet +  
Multippel sklerose - (men positiv effekt på livskvalitet)  
Astma -  

Oversikten bygger på et ikke systematisk utvalg av vitenskaplige studier.

Yoga-forskningen er ennå i en tidlig fase, og mange av resultatene vil kunne se annerledes ut om noen år.

 

Yoga og meditasjon

Yoga er ikke først og fremst behandling. Medisiner er utviklet for å kurere bestemte sykdommer, mens yoga snarere har en allment stimulerende virkning på kropp og sinn. Det kan ha betydning for såpass ulike tilstander som migrene, nyresvikt, sukkersyke, overvekt og hjerte- og karsykdommer.

Data vedrørende lungesykdommer er imidlertid motstridende. I denne artikkelen har vi pekt på noen områder som vitenskapelige undersøkelser har vist at yoga kan virke inn på. Som allerede nevnt, er mange fysiologiske og medisinske effekter av yoga trolig en følge av redusert stressnivå i kropp og sinn. En helhetlig avspenning danner et viktig grunnlag for en helt annen type virkninger, nemlig de meditative. Et avslappet sinn i en avspent kropp gir et bedre utgangspunkt for meditativ fordypelse, antagelig fordi ens opplevelse av selv og verden blir mer fleksibel, mindre bundet til etablerte og stivnede former.

Fra meditasjonsforskning vet man at teknikker som bygger på ledighet og åpenhet, virker mer avstressende enn teknikker som benytter konsentrasjon.

Mye tyder på at det samme gjelder psykologiske og eksistensielle effekter. Innen yoga finner en også skillet mellom ledighets- og konsentrasjonsorienterte retninger. Det er grunn til å tro at dette skillet har betydning både for helseeffekter og de meditative virkninger. Forskning på yoga er imidlertid ennå i sin begynnelse, og få eller ingen av de vitenskapelige studiene har tatt opp og studert denne distinksjonen.

Konklusjon

Den konklusjon man så langt kan trekke, er at yoga er en effektiv form for psykosomatisk trening. Den har en rekke positive effekter på helse og livskvalitet.

Noen av effektene er ganske tydelige, akkurat som effektene av kondisjons- og styrketrening. Alle tre former for trening er nok nødvendige for å optimalisere forholdene for en sunn sjel i et sunt legeme.

Keywords: yoga | forskning | helse
| More

Product

Dyade 2011/03: Stillhetens bevegelser

Dyade 2011/03: Stillhetens bevegelser

 

Related articles