filosofi

Dyade 2009/03: Frem fra skyggene

- Opplysningstidens grep om samtiden

Det har vært mye kritikk av opplysningsideene i kjølvannet av vestlig imperialisme og 1900-tallets krigskatastrofer. Men i dag ser det ut til at de på ny vinner tilslutning. Dyade ser på hvordan opplysningstiden vever seg inn i nåtiden, og kan gi retning til valg.

Dyade 1976/01: Mister vi friheten?

Nummeret tar opp sider ved vårt frihetsbegrep - prøver å avklare enkelte av de idealer vi har omkring frihet og rettferdighet i vår kultur. Syn som kommer frem i bladet, deles ikke nødvendigvis av redaksjonen, men er med på å aktualisere nye aspekter ved denne erkjennelsesproblematikk.

Dyade 1977/05: Hva er eksistensialisme?

I dette nummer stilles spørsmålet «Hva er eksistensialisme?» Svaret er delvis negativt: Under betegnelsen «eksistensialisme» eller «eksistensfilosofi» skjuler seg intet enhetlig fenomen - utover en felles oppfordring til tenkningen om nærhet til den konkrete, opplevde eksistens. Tilspisset kan man si at eksistensialistene hovedsakelig ikke har annet felles enn deres felles historiske situasjon - tiden fra 20-årene og frem til idag - og den likhet i språkbruk og temavalg denne betinger.

Dyade 1977/06: Staten, Nye filosofer, Kvinneverden

Dette nummeret tar for seg to av høstens bøker: Dea Trier Mørchs Vinterbarn og Thomas Gordons Bli bedre foreldre. Vi presenterer også to bøker som foreløbig bare foreligger på engelsk: Robert Nozick Anarchy, State, and Utopia og Shere Hites rapport om kvinnelig seksualitet.

Dyade 1978/03: Vitenskapens grenser

Troen på vitenskapen er vår tids kanskje fremste overtro. En overtro like gal som de fleste vi kjenner fra historien eller andre kulturer, ikke minst fordi den har forstått seg selv som det motsatte av overtro og derfor vært blind for sine begrens­ninger og svakheter.

Dyade 1978/05: Levende Viten?

Naturvitenskapene bygger alle på ålment aksepterte grunn­lag, — grunnlag som manifesterer seg i tykke lærebøker som enhver student helst bør ta ytterst alvorlig. Et slikt grunnlag mangler åndsvitenskapene.

Dyade 1980/02: Umoralen i moralen

Umoralen i moralen. Hva mener vi med det?

Kanskje noe slikt: Bak våre idealer kan det også skjule seg noe disse idealene ikke tillater oss så lett å se. Gjemt blant englene våre kan vi, om vi leter nøye nok, også komme til å finne demoner.

Dyade 1981/04: Filosofiske fordommer - møte med Hans-Georg Gadamer

Filosofers tanker er ikke av rent privat natur. Uten at vi merker det, gir de opphav til våre forutinntatte oppfatninger. Slik blir de ofte bestemmende for mange menneskers liv og virkelighet.

Dyade 1983/06: Hva kan vi vite? Rudolf Steiners erkjennelsesteori i lys av vår tid.

Mange mennesker føler sterk motvilje mot å akseptere at det finnes ideelle, rent tankemessige gjenstander. Dermed stiller de seg på gigantenes side i striden med olympierne, - de giganter Platon beretter om, som påståelig hevder at «bare det eksisterer som vi kan berøre og ta på». Snakker vi imidlertid om pattedy­renes art, vinkelsummen i en trekant, over-jeg'et eller loven om tilbud og etterspørsel, da kan det hende at vi ikke snakker om materielle, men om ideelle gjenstander. I så fall tar vi parti for olympierne - «ideenes venner» - og må gjøre regning med gigantenes vrede!

Dyade 1990/02: Hvordan vi ble så fornuftige

Er vi blitt mer «fornuftige» i løpet av de siste hundre-årene? Hvor langt rekker vår fornuft? Er den forskjellig fra andre kul­turers fornuft? Fornuften er til å undres over. Men hvorfor er vi så opptatt av disse spørsmålene?

Dyade 2002/01: Leselyst

- bokomtaler

Har du lest en god bok i det siste?

Dyade 1997/03: Bortenfor Sofies verden – om selvforståelse

Søren Kierkegaard sier at «man tror i alminnelighet at det å være subjektiv er ingen kunst». Og han fortsetter: «Men nå å bli det man slik uten videre er, ( ... ) er den vanskeligste av alle oppgaver». I dette Dyade forsøker vi å se litt på dette vanskeligste. Det kan virke dristig. Vi går ikke i trygge fotspor tråkket opp av en lang filosofisk tradisjon. Bladet er kalt «Bortenfor Sofies verden» for å antyde at her famler vi oss frem i et landskap utenfor den etablerte filosofis domene, som Jostein Gaarder så levende beskriver i sin verdensberømte bok.

Dyade 2002/02: I kugalskapens tid

– et vegetarisk perspektiv

"Jeg kjenner ubehag ved å spise kjøtt!" Det sa den svenske statsministeren Göran Persson da kugalskaps?epidemien raste i Storbritannia i 1990årene. Uttalelsen vakte oppsikt, ikke minst fordi svenskekongen straks tok til motmæle og forsvarte kjøttspising. Europeeres forhold til kjøtt ble forandret under denne epidemien. Undertegnede, som er vegetarianer, husker at kolleger på jobben begynte å snakke om at "vi må kanskje begynne å spise som deg". Det viste seg at den livsfarlige sykdommen kunne spre seg fra kyr til mennesker gjennom kjøttmat. Den oppsto fordi kyrne ble kannibaler, foret med benmel fra kyr. Når kyrne blir kannibaler, blir folk vegetarianere.

Dyade 1987/02: Sannheten beveger seg...

Gøran Tunstrøm, Tor Åge Bringsværd og Carl Fredrik Engelstad var blant forfatterne som tenkte høyt om sannheter i bevegelse på Acems kulturseminar høsten 1986.

Dyade 2002/04: Ondskap

Bildet av et brennende World Trade Center fått fast plass i galleriet av bilder på ondskap. Ved siden av rullende tanks på Den himmelske freds plass. Napalmbarn fra Vietnam. En tysk soldat som truer et redd barn inn i gasskammeret.

Dyade 2003/01: Stillhetens kompass

- meditativ etikk

En sykehusprest hadde fulgt mange mennesker mot den siste terskel. På Acem Radio i Oslo spurte programlederen Christian Rafn henne: - Hvordan blir vi når vi vet at vi skal dø? Blir vi snillere, mer overbærende og forsonet? Håpet var innbakt i spørsmålet: Når det snart er slutt, blir vi bedre? Sykehusprestens svar var desto mer skuffende: Vi dør som vi lever. Har vi vært fiendtlige og paranoide, bitre og bebreidende, reiser vi slik ned elven til det andre riket. Prestens budskap var at døden er den siste port, men ikke den siste frelse.

Dyade 2004/01: Følsomhetens tyranni

- tanker i en tårevåt tid

Mennesket kan le og gråte på en måte ingen andre dyr kan. Det kan elske og hate, føle skyld og skam, stolthet og lidenskap, og til og med kjenne seg tom, forlatt og fremmedgjort. Mennesket er ikke bare homo sapiens, det vitende menneske, men også homo sentiens, det følende menneske.

Dyade 2004/02: Tiden venter ikke

- eksistensielle refleksjoner om tid

Det sentrale internasjonale forretningstidsskrift Business Week) omtalte (19 april 2004) en medarbeider som var falt bort etter et sykeleie. Tidsskriftets redaksjonelle ledelse må ha ment det følgende som ros. Men avsnittet kan leses som et glimt inn i det moderne vakuum: "Her fighting spirit never flagged, even in the final weeks. A nurse asked as she was entering surgery, ’Are you nervous?’ ‘I don’t have time, I’m filing tomorrow’, she replied."

Dyade 2004/03: Acem-meditasjon og det gode liv

OK. DU HAR LYKTES i å ta av noen kilo, du har begynt å jogge. Men den deprimerende sannheten er at du forblir ditt gamle, stressede selv. Kroppen ser muligens litt bedre ut, men sinnet er og blir det samme. Eller? Finnes det en mental treningsform eller en slags mental diett som kan gjøre våre sinn bedre og sunnere?

Dyade 2004/04: Med såre øyne

- bokomtaler

10 personer ble spurt om å skrive om en bok som hadde opptatt dem i det siste. I dette nummeret forsøker de å dele sine tanker. Noen bøker opprører, andre fremkaller vemod eller undring. Noen ganger når man leser en god bok kjenner man ikke at man kan bli sår i øynene etter å ha lest lenge. Og noen ytterst få bøker fremkaller sårhet av andre grunner.

Å spise (Fra Dagliglivets hellighet)

Hvor dypt kunne vi være i stand til å respondere overfor de dagligdagse ting i våre liv, f.eks. livets alminnelige nødvendig-heter? For det meste inntar vi mat og luft, vi spiser og puster, uten særlig oppmerksomhet. På hvilken måte endrer disse aktivitetene seg når vi gir oss hen til dem? Og er denne endringen ønskelig?

Begrunnelser for vegetarianisme

Selv om vegetarianere fortsatt er en minoritet, er det slående hvor mange og ulike begrunnelser vegetarianere har for sitt kosthold.

Grenser og Dyr. Fra Anarki, stat og utopi

Er det noen grenser for hva vi kan gjøre mot dyr? Har dyr samme moralske status som rene gjenstander? Finnes det visse formål som ikke gir oss rett til å påføre dyr større ulemper? Hva er det som gir oss rett til å bruke dem overhodet?

Fellesskap i øst og vest

East is East and West is West and never the twain shall meet, påsto Rudyard Kipling. Idag snakker vi om at asiater er gruppeorienterte, mens europeere og amerikanere er individualister. Men er øst og vest virkelig uforenlige?

John Locke er i live og bor på en sydhavsøy

Han var lam fra livet og ned. Så krasjet flyet hans på en stillehavsøy. Da han våknet etter ulykken, kunne han bevege bena sine. Utrolig? Ja. Tilfeldig? Neppe.

I den grad Generation Next (nettgenerasjonen, født rund 1990) har et forhold til opplysningsfilosofen John Locke, er det gjennom den populære amerikanske TV-serien «Lost», skriver Christopher Grøndahl. Finnes det spor av opplysningstiden i amerikansk underholdningsfjernsyn?

Når intellektet kommer til kort

Mennesket har et behovfor selverkjennelse som ikke rommes av den resonnerende filosofi. Hvert individ er et komplekst samspill mellomfølelser og intellekt. Intellektet greier ikke alene å gjennomtrenge denne intrikate veven.

Djevelen er død?

Livet plager oss. Vi hjemsøkes av små fortredeligheter og tunge lidelser. Noe kan vi kanskje forklare og sette navn på. Det er sykdom. Død. Naturkatastrofer. Vold. Krig. Men selv om vi har navn og begreper på det meste, ligger alltid et spørsmål under: Hvorfor? Hvorfor skjer dette meg? Er det en hensikt? Lidelsen er ondskapens innslag i våre liv, og bak ondskap må det da ligge en vilje, en bevisshet?

Hvordan man tar det

Forandring og virkeliggjørelse må baseres på egen handling. Riktignok tar den enkle liberalistiske etikk feil. Enhver er ikke alltid sin egen lykkes smed. I ethvert menneskes liv virker også tilfeldighetene: sykdom, ulykker, men også hell og hjelp "utenfra". Ikke bare for de Auschwitz-miserable kunne det være katastrofalt å være på feil sted til feil tid.

Spinoza i markedsgaten

En av Isaac B. Singers noveller fra  det jødiske miljøet i Warszawa før  andre verdenskrig, heter ”The Spinoza of Market Street”¹. Der møter vi den lærde filosofidoktor Nahum Fischelson, en eldre mann som bor alene i et loftsværelse i Markedsgaten. En gang hadde man ventet seg mye av ham.