Så stille som stillheten

I Acem-meditasjon er ikke stillhet noe man fastholder. Det er en meditativ dimensjon ved bevisstheten man åpner seg for og slipper til – særlig gjennom lange meditasjoner. Man skal ikke noe sted, men er der man er; det er i dette ledige spontane nu stillheten kan finne plass.

Ikke avhengig av metode

Indre stillhet, slik den omtales her, er en dimensjon ved bevisstheten, et potensiale ved fenomenet mennesket. Tilgangen til den kan variere. Mennesker kan ha tilgang til disse sider av seg selv uten å ha fått hjelp av en metode, hatt kontakt med en organisasjon eller bevegelse, eller på andre måter mottatt hjelp utenfra.

Ei heller dreier det seg om noe som dypere sett avhenger av utdannelse, intelligens, sosial eller sivil status eller materielle forutsetninger. Men Acem meditasjon bygger på at stillheten er en ressurs som kan bli mer tilgjengelig gjennom kultivering.

I meditativ sammenheng er det særlig langmeditasjon som kan åpne for stillheten. Men også gjennom de daglige meditasjoner kan vi komme nærmere. Når man mediterer, bør man ikke lete etter stillhet. Men etter meditasjonen kan man gi seg ett minutt eller to til bare å være i den ro meditasjonen noen ganger kan ha åpnet en for; en slags samlende fylde eller absorberende nærvær. Slike enkle erfaringer i forbindelse med daglige meditasjoner kan representere et slags forværelse til de dimensjoner av stillhet langmeditasjon kan bringe en nærmere. Den som praktiserer meditativ yoga slik Acem underviser1 , kan kanskje gjenkjenne noe tilsvarende når man etter øvelsene ligger ned i noen minutter og bare slipper til det som er. Veksling mellom å stå lenge i øvelser med god strekk mens man balanserer anstrengelse mot rolig pust, bringer frem en egen ro. I ingen av tilfellene dreier det seg om sterke erfaringer; sinnet er ganske enkelt mer stille enn ellers. Det dreier seg ikke om at sinnet blir tomt eller fravær av lyd; men mer en tilstedeværelse; en mulighet til ro som får slippe til og i noen grad fyller en. Prosessen gir ingen lykkerus, men kjennes på sin – stille - måte god og tilfredsstillende.

Spontan, ikke fastholdt, stillhet

Det sentrale poeng med Acem meditasjon er å la spontanaktivitetene i sinnet få slippe til så fritt som mulig. Ved i sin egen tanke å gjenta en lyd så uanstrengt som mulig kan man tilføre sinnet mer frihet. Man er ikke på jakt etter et mål og skal ikke holde fast ved noe. Metoden bygger på en tillit til sinnets egne spontane mekanismer. Man kan være absorbert, gi seg hen og ta imot, men ikke styre, dirigere eller kontrollere.

I lange meditasjoner bør man være sensitiv for de roligste områder i sinnet slik at metodelyden ikke blir støy i forhold til disse eller resten av sinnet. De stille dimensjoner i bevisstheten bør ikke overdøves av utøverens egenaktivitet.

Acem meditasjon bør forløpe uten noen form for dirigering. Man bør ikke suggerere seg til en stillhet i meditasjonen som ikke er der. Mange ganger vil man under en prosess som Acem meditasjon der det spontane skal få slippe til friere enn ellers, være helt fanget av stress, slitenhet, uro og alt som er uferdig. Man skal la det være der, og ikke gi etter for trangen til å være et annet sted enn der man er. Det grunnleggende er ikke å forstyrre sinnets aktivitet.

I en del meditasjonsformer er stillhet en del av metoden eller et mål. Den mediterende skal forsøke å la sitt sinn være så stille som mulig2. I Acem meditasjon er stillhet et spontant resultat, ikke et metodisk disiplinerende element. Til forskjell fra mange andre meditasjonsformer skal man i Acem meditasjon heller ikke forsøke å stoppe opp ved noe av det sinnet kommer inn i. Skulle sinnet absorberes i mer stille dimensjoner, er ikke dette noe man da skal holde fast ved og forsøke å bevare. Den meditative stillhet er en spontan, ikke en målstyrt eller fastholdt stillhet. Den er der når den måtte være der, og er der ikke når den ikke er der. Man skal ikke noe sted, men er der man er; det er bare i dette spontane nu stillheten kan være.

Kanskje merker man ikke stillhet som stillhet, men mer som en “god”, “dyp” eller ubesværet meditasjon. Under meditasjon kan det også forstyrre om man blir opptatt av det som er der. Skulle det senere i ens meditasjonsprosess være aktuelt at mer stille sider ved bevisstheten blir mer manifest, kanskje etter mange år med regelmessig meditasjon, fordypelsesretretter mv, er instruksen i essens den samme: La det som er, være i fred.

For at egenaktiviteten da ikke skal fremstå som støy, kan det være nødvendig å gjenta lyden så subtilt som man i vanlig meditasjon ikke trodde var mulig og heller ikke kunne etterligne. Den spontane stillhet kan hjelpe en til en mer stille egenaktivitet der man er nesten umerkelig handlende; det kan mer dreie seg om en måte å bruke oppmerksomhet fremfor handling i vanlig forstand.

Sinnets behov for veksling

Meditativ stillhet som tilstedeværelse kan representere en egen type stille intensitet og absorbsjon. Den kan virke samlende og roende, og bidra til en høy grad av klarhet. Det er ingen stillstand, men kan gi en bevegelse mot virkeliggjørelse. Sinnet har behov for veksling. Stillhetens klarhet og rolige intensitet kan gjøre en matt, og gi behov for hvile, eller for å konsolidere det den nyvunne klarheten har åpnet en for. Ens meditasjon kan derfor veksle mellom mer klare og stille perioder og faser med markert mer uro og motstand. Stillheten har sin egen dynamikk; dens klarhet setter også i gang noe. Og sinnet er alltid i bevegelse hvor intet varer evig, verken stillhet eller uro, smerte eller rastløshet, glede eller sorg.

I reisen mot stillheten hjelper ikke forventninger. Det dreier seg om et ukjent land – en bevissthetens terra incognita – som ikke er fantastisk, fenomenelt sterkt eller gripende, men likevel belønnende og annerledes. Enhver form for styring vil bare bremse stillheten i å slippe til.

Stille

Ved et hav

Så stille

Ikke mer

Men alt

1 

Se Are Holen og Torbjørn Hobbel: Yogaboken. Bevegelse og pust. Dyade forlag 2009.

2 

Se f eks Mary Frohlich: Teresa og Avila’s Evolving Practices, i Halvor Eifring (ed): Meditation in Judaism, Christianity and Islam. Cultural Histories, 2013 s 142; Augustine Casiday: Imageless Prayer and Imagistic Meditation in Orthodox Christianity samme sted s 175; og Jamal J Elias: Sufi Dhikr Between Meditation and Prayer samme sted s 192.

Ole Gjems-Onstad

Deputy leader of Acem International, Dr Juris, Professor of Fiscal Law, Norwegian School of Management


Keywords: stillhet
| More

Related articles

Product

Dyade 2014/02: Levende stillhet

Dyade 2014/02: Levende stillhet

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.