Acem Meditation International

Bruddstykker fra et meditasjonsoppgjør 1: Hva striden dreide seg om

I Acems 5-6 første år samarbeidet organisasjonen med Mahesh Yogi – også kjent under betegnelsen Maharishi – og det som senere skulle gå under navnet TM-bevegelsen. Etter skarpe konflikter kom det til et endelig brudd i 1972. Del en av artikkelen berører noen av de verdier Acem mener striden dreide seg om.

Del to gir noen historiske detaljer om Mahesh Yogis bakgrunn. Del tre skisserer deler av den historiske utviklingen i TM-bevegelsen både før og etter bruddet med Acem. Mye av stoffet er lite kjent. Innholdet illustrerer viktige forskjeller i tilnærmingsmåte til meditasjon og menneskelig vekst.

1968 - Marx, Mao, Maharishi ...

1968-omveltningene hadde to retninger – én mot politikk og én mot meditasjon og livsførsel. Begge ville ha oppbrudd fra det etablerte, var opptatt av bevissthet, nye livs- og samfunnsformer. Begge hadde sterke autoriteter og klare ideologiske svar. Med årene begynte motforestillingene å krype inn. Acem var tidlig ute i sin revurdering av mål og retning. Det fikk et klart uttrykk i oppgjøret med Mahesh Yogi.

Bruddet var ingen tilfeldig konflikt. I dypere forstand var det et oppgjør med mange brytninger i 68-generasjonen, med filosofiske og psykologiske spørsmål med bred allmennmenneskelig gyldighet. I oppgjøret trer Acems grunnleggende mål, verdier og samtidskritikk tydelig frem. Acems standpunkter har ikke vært ukontroversielle. Selv om mange ikke er opptatt av å forsvare Mahesh Yogi, har de likevel stilt seg bak holdninger og forestillinger som i en viss forstand tilhører samme ståsted.

Slik Acem ser det, bærer ethvert voksent menneske et eksistensielt ansvar for sin utvikling og for sitt bidrag til verden. I et slikt perspektiv har hver enkelt en ontologisk eller eksistensiell plikt til å arbeide med seg selv, med sine holdninger og handlinger. I dette ligger et syn på det voksne mennesket som uferdig. Gjennom blant annet meditasjon og reflekterende samhandling kan den enkelte modnes og bidra mer til sine omgivelser – som støttespiller, men også som motvekt til det selvfølgelige, konvensjonelle og veletablerte.

Overfor alle, særlig overfor unge mennesker, legger Acem vekt på betydningen av å gjennomføre studier, ta sine plikter alvorlig overfor familie, jobb og karriere. Meditasjon skal ikke benyttes til flukt, men til realitetsorientering. ”Besteborgerlig” og ”prektig” har vært blant innvendingene.

Det som bestemmer utbyttet av meditasjon, er utførelsen, hva den mediterende gjør selv; det er ikke guruens eller det guddommeliges ”nåde”. Det er viktig å meditere på en måte som åpner for uferdig psykologisk materiale. Indre og ytre handling må til for å skape ny virkelighet. Acem mener at verdien av meditasjon ligger i hva den virkeliggjør i tilværelsen, ikke i hva man opplever under meditasjon. Hvorfor da i det hele tatt meditere? Er det ikke viktigere å engasjere seg i politisk eller humanitær handling? For en del mål er det utvilsomt rett, men hvis man vil heve nivået av innsikt og kvaliteten av mellommenneskelig samhandling, er meditativ og reflekterende praksis av betydning. Etter Acems oppfatning kjennetegnes rett meditasjon ikke ved bestemte opplevelser, men snarere ut fra hvordan den mediterende handler og forholder seg – i meditasjon som i livet.

Det har skuffet og provosert en del, blant annet når Acem har tatt avstand fra utopitenkning og aspekter ved New Age, alternative behandlingsformer og ”åndelige” grupper. Acem deler ikke troen på en guru eller på magisk-mytologisk tenkning. Guru-orientering blir fort personkult, underkastelse, magitro og forskyvning av livsmål mot det passive, avventende og uproduktive. Ingen mennesker er perfekte, heller ikke guruer – enten man finner dem i åndelige bevegelser, politikk, kultur eller vitenskap. Det foreligger likevel vesentlige forskjeller i innsikt mellom personer, også i forhold til meditasjon og prosess. Noen er det mer verd å lytte til, ikke med underkastelse, men ved utprøvende dialog. På erkjennelsens vei er den enkelte beslutningstager ansvarlig, men ikke ekspert - heller ikke på seg selv. Man kan lett velge feil og samtidig tro og forsvare at man gjør rett. Av slike grunner trenger man å akseptere sitt utgangspunkt og behov for fellesskap hvor man får tilgang også til andres innsikt i sorteringen av egen prosess. Eksistensiell vekst forutsetter evne til å dele, drøfte og reflektere.

I det følgende vil leseren få innsyn i noen historiske utviklingstrekk og detaljer om personen Mahesh Yogi og om TM-bevegelsen, både fra tiden Acem var involvert, og etter at det ble brudd. Fremstillingen er ment å bidra til økt forståelse for Acems bakgrunn og ståsted i dag.

Øst-vest møtes

På slutten av 1950-tallet bestemte en mann som den gang bar navnet Bala Brahmachari Mahesh, seg for å reise ut i verden og lære folk å meditere. Han dro først omkring i Asia. Vel førti år gammel kom han til USA første gang i 1959, og til blant annet Norge året etter. Brahmachari er en slags novisetittel innenfor indiske munkeordener.

Brahmachari Mahesh lærte ut en variant av en tradisjonell indisk meditasjonsteknikk kalt jaap, men uten samtidig bruk av rosenkrans. Den ga avspenning, energi og reduserte stressplager. Han ankom på et tidspunkt i Vestens historie der han ble tatt imot med åpne armer. Interessen for østlig filosofi var stor. Tradisjonelle vestlige holdninger og livsstil ble det etter hvert gjort opprør mot. Brahmachari Mahesh kom i forkant av denne kulturelle brytningstid og var derfor tidsmessig godt plassert i forhold til andre østlige guruer som kom senere.

Hans fremtreden bar preg av indisk bakgrunn. Målet for meditasjon ble omtalt som kosmisk bevissthet. Av mange ble dette oppfattet som uttrykk for en indisk virkelighetsoppfatning. Budskapet om betydningen av å utvikle menneskets bevissthet falt i god jord i Vesten. Det var i tråd med samtidens brytning mot konvensjonalisme og materialisme. Hans tanker falt også godt inn i en utbredt tro på utopier på den tiden. Den var å finne både i marx-inspirert politikk blant de mer materielt orienterte og senere innenfor ulike varianter av New Age blant de mer ”åndelig” orienterte. Han startet en bevegelse, opprinnelig kalt SRM – Spiritual Regeneration Movement. Siden har han opprettet en rekke organisasjoner med ulike navn. Den norske avdelingen het i mange år MIKI Norge (Maharishi Institutt for Kreativ Intelligens). I dag heter den MGANL Norge (Maharishis Globale Administrasjon gjennom Naturens Lov). han er fortsatt bevegelsens leder.

Ganske tidlig sluttet han å titulere seg Bala Brahmachari Mahesh. I stedet begynte han å benytte navnet Maharishi Mahesh Yogi. Maharishi (Stor Seer/Vismann) er en meget sjelden tittel i India og benyttes tradisjonelt bare om de aller største åndelige personligheter. At han selv kalte seg Maharishi, viste hans ambisjoner på egne vegne. I starten kalte han meditasjonsteknikken Dyp Meditasjon. I siste halvdel av 1960-tallet gikk han mer og mer over til å bruke betegnelsen Transcendental Meditasjon, forkortet TM. Dette signaliserte på et vis at meditasjonsmetoden ikke lenger var å anse som allmenn kunnskap innenfor indiske tradisjoner, men snarere Mahesh Yogis versjon og produkt. Han registrerte blant annet TM som varemerke.

I 1967-68 lærte de på den tiden meget populære pop-gruppene the Beatles og the Beach Boys, samt andre kjendiser, å meditere. Da ble det virkelig fart på tilstrømningen. Fra slutten av 1960-tallet meldte folk seg til hans kurs i store skarer. Mange gikk entusiastisk og aktivt inn i bevegelsen. Den fikk enorme inntekter.

Studentene som stiftet Acem i 1966, hadde også lært å meditere i Mahesh Yogis bevegelse. De merket at metoden hadde virkninger. På stiftelsestidspunktet tenkte man at det ville være naturlig å samarbeide med denne meditasjonsbevegelsen. Samarbeidet skulle imidlertid vise seg ikke å vare lenger enn 5-6 år.

Les videre: Hvem var Mahesh?

| More

Product

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

Dyade 2006/03-04: Meditasjon motstrøms

 

Related articles