Acem kommunikasjonskurs: Arena for gode samtaler

Du holdt et godt foredrag, sa hun. Rosen prellet av. – Det sier du bare for å være hyggelig, tenkte han. Han følte seg alltid keitet og klosset i slike situasjoner. Acems ukeskurs i kommunikasjon byr på en enestående anledning til – i et trygt fellesskap med andre – å oppdage, utforske og justere hvordan vi begrenser oss selv, skriver Rolf Brandrud i denne artikkelen. Det åpner for endringene i egen selvforståelse som kan gi store positive ring virkninger i forhold til jobb, nære relasjoner og kreativ virksomhet i lang tid etterpå.

Meditasjonsorganisasjonen Acem har drevet kommunikasjonskurs helt siden 1970. De første årene var dette et internt skoleringstilbud for Acems kurslærere. Men fra 1982 har det vært et åpent tilbud for alle interesserte – og i dag arrangeres jevnlig slike kurs med 40-60 deltakere på Acems kurssenter Halvorsbøle fem mil fra Oslo.

LENGSELEN ETTER GODE SAMTALER
Når vi møter nye mennesker, leter vi gjerne etter berøringspunkter å snakke om – vær og vind, felles kjente, aktuelle hendelser i nyhetene og hva som ellers kan falle en inn. Noen mestrer slik sosial småprat godt, andre ikke fullt så godt. Men uansett har vi alle opplevd at vi etter kortere eller lengre tid står der med følelsen av å ha brukt opp det som er å si og at det ikke lenger er så mye fornyende i samtalen. Da er det på tide å bevege seg videre til nye mennesker – eller å forsøke å skifte nivå for å bringe nytt liv inn i samtalen.

I de fleste sosiale sammenhenger i fritiden er det vanlig å bruke alkohol som et ”glidemiddel” for å løsne på sosiale konvensjoner og hemninger. I Acems kommunikasjonsgrupper arbeider man i stedet med å utvikle kommunikasjonsformer som åpner for mer berikende samtaler hvor deltakerne kan snakke ærligere og dele mer omkring viktige hendelser i egne liv.

GRUPPEN SOM TRYGG FAVN
Varme fungerer bedre enn stri vind for å få mennesker til å åpne seg. Det gjaldt i lignelsen om sola og nordavinden som konkurrerte om å få vinterfrakken av mannen. Og det gjelder like klart for Acems kommunikasjonsgrupper.

Der skiller disse gruppene seg fra mange næringslivskurs og sensitivitetsgrupper som til dels bruker provokasjon som virkemiddel for å teste ut utkommanderte lederkandidaters evne til forandring og omstilling. Deltakerne i Acems grupper står derimot gjennom hele prosessen fullstendig fritt til selv å avgjøre hvor langt de ønsker å gå. De inviteres til å snakke om viktige hendelser og relasjoner i livet, og kan underveis få hjelp og stimulans fra lederne og de øvrige gruppedeltakerne til å nærme seg dette. Men valget er deres eget.

Acems grupper skiller seg også fra grupper og metoder som arbeider med å tenke positivt og bare skal oppmuntre. De gjensidige varme følelsene som gjerne utvikler seg i Acems kommunikasjonsgrupper, følger ikke av noen instruks om at man skal være understøttende overfor hverandre. De utvikles ved at gruppen får snakket seg igjennom konflikter og brytninger som oppstår underveis, og av at man gradvis har utviklet en tillit til hverandre. Det er en underliggende opplevelse av at de andre oppriktig vil en vel som gjør gruppen til en trygg favn å nærme seg også med temaer det kan være ladet for den enkelte å snakke om.

VEIEN FRAM TIL EN GOD GRUPPE
En god kommunikasjonsprosess etableres ikke av seg selv. Det er mange utfordringer å komme igjennom underveis.

Den første er klargjøringen av hvor ansvaret for prosessen ligger – nemlig hos deltakerne selv. I utgangspunktet er det ingen selvfølge. Fra skole og universitet har mange til nå vært vant til tradisjonell kateterundervisning hvor man som elev eller student har kunnet lene seg tilbake i en relativt passiv tilhørerrolle. Men Acems kommunikasjonskurs minner mer om tennistrening enn kateterundervisning.

Det er først når du begynner å spille selv at du oppdager hva du har behov for å trene på og hvordan du kan nyttiggjøre deg veiledning fra tennistreneren og andre spillere. Også i Acems kommunikasjonsgrupper er det deltakernes egen prosess og egen utprøving i møte med utfordringer underveis som står i sentrum.

Når deltakerne så begynner å snakke sammen ut fra seg selv på kryss og tvers i gruppen, etablerer det seg raskt en sosial struktur. Noen er aktive og initiativrike – og tar styringen. Andre følger opp der andre går foran. Atter andre tar en avventende tilskuerrolle for å se hva som skjer. Noen spiller på humor, andre er mer alvorlige og atter andre kommer raskt inn i følelser i sitt forhold til andre. Noen har stor selvtillit, andre er svært selvkritiske og atter andre virker tilsynelatende ubesværet.

I vanlige sosiale sammenhenger tenker man sjelden over den sosiale strukturen – og kommenterer i alle fall neppe direkte på den. I kommunikasjonsgrupper gir den derimot stoff til ettertanke. Hva slags roller er det jeg spontant velger i samvær med nye mennesker – og hva slags relasjoner er det jeg mer eller mindre bevisst går inn i i forhold til de andre deltakerne i gruppen? Hva ser jeg av meg selv og andre i det? Hvilke allianser og konflikter er det som oppstår i gruppen? Og hvordan utvikler gruppesamspillet seg etter hvert som prosessen skrider fram? Refleksjon og bevisstgjøring omkring dette er en utfordring nummer to i gruppens prosess.

MED BLIKK FOR GRUPPEPROSESSEN
Det viktigste materialet i Acems kommunikasjonsgrupper er hvordan gruppedeltakerne snakker sammen og hvordan de forteller om sitt eget. Uansett hva innholdet i dette måtte være, så kommer særtrekk både ved gruppens samværsform og enkeltpersonenes personlighet fram i måten man formidler seg på.

I perioder flyter samtalen i gruppen lett og utvungent. Den bringer fram opplevelser og refleksjoner som bidrar til prosessen. Men stadig vekk vil det – her som i livet for øvrig – skje at samtalen går på tomgang, stanser litt opp eller tvert imot spisser seg til i konflikt. Det kan være enkeltpersoner som kjenner på noe de er usikre på om de vil si i gruppen. Eller det kan være motsetninger mellom personer i gruppen. Disse punktene hvor flyten i kommunikasjonen av ukjente grunner opphører, er særlig interessante. Der er det behov for å utforske og få et nytt perspektiv på noe for å kunne løsne opp i bindingen og komme videre.

Når en deltaker nøler i forhold til hva han vil fortelle om i gruppen, er ikke poenget å få ham til å hoppe bukk over sine hemninger. Det er snarere å utforske og justere dem dersom det kan kjennes trygt å gjøre det i gruppen. Veien dit vil være å utforske situasjonen: Hvordan er det å være tilstede i gruppen? Hva kjennes det greit å snakke om – og hva kvier han seg litt for å ta opp? Hva er det som holder ham tilbake? Hvordan ville det føles om han likevel skulle dele noe av dette? Slike spørsmål vil de fleste være innom mange ganger i løpet av kurset – og den gjengse erfaringen er at etter hvert som fortroligheten og tryggheten i gruppen utvikles, blir den en god favn for å dele tanker og følelser også omkring ens egne hemninger og forhåpninger i samspillet med andre.

Når personmotsetninger utspiller seg i gruppen, er det lett å havne i én av to grøfter. Den ene er en stillingskrig hvor de to står hver på sitt og gruppen finner fram til ”hvem som har rett” – og allierer seg med den ene mot den andre. Den andre grøfta er økt selvsensur hvor den ene eller begge parter holder sine reaksjoner tilbake for å unngå å skape konflikt og misstemning i gruppen. I begge tilfelle blir en del av det som rører seg i gruppedeltakerne utelukket fra gruppens fellesarena – med de begrensende følger det vil ha for den videre prosessen.

For å løsne opp i knuten blir det viktig å finne en vei videre hvor det fortsatt er trygt og berikende at alle kan snakke åpent – også om andre skulle reagere på det. Det krever en samtaleform som er romslig nok til også å kunne ta opp i seg konflikt. Virkemidlet er å bringe inn en utforskende refleksjon av ståstedene på begge sider. Hva ser de to hos hverandre? Hva treffer den andre i dem selv? Er dette reaksjonsmåter de kan kjenne igjen fra andre sammenhenger? Hvordan oppfatter de andre gruppedeltakerne relasjonen mellom de to? Hvordan kan dette bidra til å nyansere forståelsen av det brytningen gjaldt?

BUD SKAPET BAKOM ORDENE
En utfordring er også å kunne se bakom det som blir sagt til måten det blir formidlet på i gruppen. Vanligvis lytter vi først og fremst til ordene, og forsøker å forstå hva fortelleren selv ønsker å formidle. Men meningsinnholdet i ordene er bare en del av budskapet. I tillegg formidles mye også med ordene vi velger, vår måte å snakke på – raskt eller langsomt, irritabelt eller mykt, gjennom kroppsholdning, hvem vi allierer oss med og mot i gruppen, sammenhengen vi sier det vi sier i.

Selv om denne såkalte metakommunikasjonen gjerne oppfattes lite bevisst, så vil reaksjonene likevel være der og forme oppfatningene deltakerne former seg av hverandre og av samværsformen i gruppen. Ved å sette ord på en mer helhetlig opplevelse av hverandre kan den felles gruppeprosessen favne mer av det som rører seg under overflaten. Det er viktig for å se det reelle samspillet i gruppen: ”Du sier at du er ferdig med din eks-kjæreste, men du virker trist i øynene når du snakker om henne. Du forvirrer meg”.

Kommunikasjonsgruppen er en sjelden anledning hvor vi kan få del i nyansene i hvordan andre opplever oss og ha rikelig tid sammen til å reflektere over dette som innspill til egen selvforståelse. Det er en bevisstgjøring som gjør det lettere å forholde seg til tilsvarende reaksjoner når de gjerne melder seg uutalt også i hverdagen ellers.

Dernest er det også en utfordring å kunne slippe seg inn i å utforske spenningen mellom andres opplevelse og ens egen selvforståelse. I slike situasjoner er det lett å hoppe på kjappe konklusjoner – enten man umiddelbart gir de andre fullstendig rett eller man avviser deres opplevelse fullstendig. Resultatet er i begge tilfelle at man slipper å ta forskjellen i opplevelse inn over seg. Alternativet er å stanse opp, hente fram forskjellen som det interessante faktum den faktisk er og utforske hva den egentlig står for. Hva er det de andre ser, som jeg har opplevd på en annen måte? Er det noe i deres opplevelse jeg kan gjenkjenne i meg selv? Hva treffer i så fall det, og hva får jeg behov for å si tilbake?

TILBAKE FRA KURS SOM ET NYTT MENNESKE?
Her står jeg. Slik opplever jeg dere. Hvordan opplever dere meg?

Uansett hvor trygg og alliert gruppen vanligvis oppleves, så blir de aller fleste også både berørt og litt rystet av å gjennomleve en uke på Acems kommunikasjonskurs. Man blir grundig bevisstgjort på hvilke roller, relasjoner og reaksjonsmønstre man spontant glir inn i i gruppen, man får snakket om viktige hendelser i ens liv og om sine lengsler og urolige tanker i forhold til framtida. Det bringer i bevegelse ens indre bilder av en selv, av hvem en selv er for andre, av hvem de er for en selv og av hva en selv kan og ikke kan utrette. Erfaringen hos tidligere deltakere på kommunikasjonskurs er at ettersiget i form av selvrefleksjon og egen nyorientering kan vare ved i måneder etterpå.

Hva som kommer ut av dette, kan bare den enkelte selv svare for. Men en av skytterne på det norske skytterlandslaget brukte et bilde i et innslag om Acem-meditasjon i NRKs helsemagasin Puls som kan passe godt også for resultatene av kommunikasjonskurs. ”Ser du blinken langt der borte?” sa han. ”Hullene i den er et speilbilde av hvor støtt jeg holder geværet. Og om meditasjon hjelper meg til å holde det ørlite grann støere, så kan det utgjøre forskjellen mellom å skyte blink og skivebom.” Tilsvarende kan man også si om de justeringer en ukes kommunikasjonskurs kan bidra til i egen selvforståelse. Det kan over tid få store konsekvenser for hvordan man over tid bruker seg i ulike livssammenhenger – i jobb, nære relasjoner og kreativ virksomhet.

| More

Related articles

Product

Dyade 2006/02: Alene men sammen

Dyade 2006/02: Alene men sammen

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.