Etter den søte kløe...

Hvordan "lykkemolekyler" stimulerer lystsenteret - og gir abstinens

Både lovlige kosekjemikalier - som kaffe, nikotin og alkohol og illegale rusmidler stimulerer lystsenteret i hjernen.

Stoffene aktiverer en gruppe nerveceller (det mesolimbiske system) som sender impulser til et område i midtre del av hjernen (nucleus accumbens). Dette gir en behagelig opplevelse, en belønning vi gjerne vil ha mer av. Lystsenteret forsterker atferd som hjelper individet i kampen for tilværelsen, og som bidrar til å føre menneskeheten videre. Denne nyttige innretningen i hjernen stimuleres av kroppens egne "lykkemolekyler" ved orgasme, idrett og kunstopplevelser, samt ved intellektuelle og kulinariske aha-opplevelser. Atferd som utløser lystopplevelsen på en naturlig måte kalles ofte "natural highs". Kjemiske stoffer stimulerer også lystsenteret. Som regel er den kunstige stimuleringen betydelig kraftigere eller mer langvarig. Dette setter varige biologiske spor som gir bivirkninger og abstinens.

Elektriske nerveimpulser Det er lettere å forstå hvordan "natural highs" og kjemiske stoffer stimulerer lystsenteret hvis vi vet litt om hvordan signalene overføres mellom nervecellene i hjernen. Både lystsenteret og de andre opplevelsessentrene i hjernen mottar impulser fra forskjellige nervebaner. Akkurat som i en datamaskin kodes informasjonen ved at en elektrisk krets er av eller på. I nervecellene er det egenskapene i cellemembranen som bestemmer om cellen hviler (av) eller er aktivert (på). I hviletilstanden fungerer cellemembranen som en elektrisk kondensator. Innsiden er negativt ladet sammenlignet med utsiden, men det går minimalt med strøm. Dette skyldes at cellemembranen stort sett består av fettstoffer som ikke slipper ladete partikler (ioner) gjennom. Dermed virker cellemembranen som en kondensator med høy elektrisk motstand. Cellemembranen inneholder også et sinnrikt system av spesialiserte molekyler som formidler informasjon og sørger for at det kan passere strøm når cellen blir stimulert. Den elektriske impulsen oppstår ved at spesialiserte proteiner (sonekanaler) i cellemembranen forandrer form og lager porer som bestemte ioner kan passere gjennom. Hvis tilstrekkelig mange ionekanaler åpner seg og strømmen over cellemembranen kommer over en viss terskel, aktiveres nervecellene i lystsenteret.

Opplevelsens nøkkelmolekyler
Signaloverføringen i lystsenteret skjer via kjemiske stoffer. Når nervefibrene som leder impulser fra andre deler av hjernen inn mot lystsenteret blir aktivert, skiller de ut signalmolekyler (transmittere). lnformasjonsoverføringen skjer ved at signal molekylene binder seg til mottakermolekyler (reseptorer) på nervecellene. Et spesielt område av signalmolekylet passer perfekt inn i et område av mottakermolekylet, som en nøkkel i en lås. Dermed aktiveres reseptoren og åpner ionekanalene like i nærheten. Hvis det kommer mange signalmolekyler og binder seg til mottakermolekylene, går det sterke signaler videre. Kommer færre molekyler, blir signalene svakere. Dermed kan nervebanene i hjernen gradere styrken på signalene og avgjøre hvor sterk lystopplevelsen er. Nervecellene har også forskjellige molekyler som bryter ned signalmolekylene eller transporterer dem bort fra reseptorene. Det hindrer overstimulering.

Dopamin, D2-reseptorer, og dop

"Natural highs" stimulerer lystsenteret ved at nervefibrene skiller ut signalstoffet dopamin, en kjemisk fetter av stresshormonene adrenalin og noradrenalin. Dopaminmolekylene binder seg til dopaminreseptoren D2, som er en av fire forskjellige typer mottakermolekyler for dopamin. Dermed oppstår en følelse som kan graderes fra velbehag til intens lyst. Vanligvis er "natural highs" kortvarige. Nervecellene som skiller ut dopamin har kjemiske opptaksmekanismer som transporterer dopaminet tilbake i nervefibrene og hindrer kronisk stimulering. Kjemiske stoffer fra omgivelsene ("dop") kan stimulere lystsenteret på to måter. Enten aktiverer de nervefibrene som skiller ut dopamin (f.eks. koffein, nikotin, alkohol, morfin, cannabis). Eller de hemmer opptaksmekanismen i nervefibrene som fjerner dopaminet fra D2-reseptorene, slik at et meget høyt antall reseptorer stimuleres (f. eks. kokain, amfetamin). I begge tilfelle blir stimuleringen mye kraftigere enn ved de naturlige lystopplevelsene.

Kortslutter kose-reseptorene

Både ved alkohol og illegale rusmidler påvirkes hjernens funksjon såpass kraftig at stoffvirkningen overdøver eller forandrer sanseopplevelser og inntrykk fra tankeprosesser. Den kjemiske stimureseptorene blir så kraftig eller langvarig at nervecellene iverksetter mottiltak. "Sikringen" går, men ikke 100%. Den kraftige stimuleringen setter biologiske spor som forandrer nervecellens funksjon. For å unngå overstimulering reduseres antall D2-reseptorer i lystsenteret. Dermed startes ofte en ond sirkel. Når kosekjemikaliene omsider er ute av kroppen, blir stimuleringen av kose-reseptorene lavere enn hjernen forventer. Vi er i manko på stimulering, og dette oppfattes av hjernen som ulike grader av ubehag, avhengig av hvor sterke spor stimuleringen har etterlatt. Følgelig oppstår et sug etter mer, både for å få en ny lystopplevelse og for å unngå plagsomme abstinens-symptomer som hodepine, tretthet, og dårlig humør.

Kompliserte nettverk

I avsnittene over har vi sett hvordan lystsenteret stimuleres ved at signalstoffer binder seg til matchende mottakermolekyler på nervecellene og utløser elektrisk aktivitet. Vi har også sett hvordan spesialiserte opptaksmekanismer fjerner signalmolekylene fra reseptorene og hindrer overstimulering. Ved første øyekast virker det kanskje som en mekanisk og usannsynlig forklaring på noe så vidunderlig komplisert og mangfoldig som menneskets hjerne. For å forklare noen av de grunnleggende mekanismene har vi konsentrert oss om en signalsubstans, nemlig dopamin og en type mottakermolekyl, nemlig dopamin-reseptoren D2. Til nå er det beskrevet ca. 50 forskjellige molekyler som virker som signalstoffer i hjernen. For hvert av dem finnes en eller flere reseptortyper. Kosekjemikaliene binder seg ofte til reseptortyper og nedbrytnings-mekanismer for flere ulike signalstoffer. Dette gir rom for temmelig mange kombinasjoner, nyanser og grader av lystopplevelser - og bivirkninger. Tallet på nerveceller i hjernen er ca. 100 milliarder. Forsiktig anslått kan hver av disse ha forbindelser med minst tusen andre nerveceller, som de enten stimulerer eller hemmer. Antall mulige kombinasjoner i dette nettverket kan kode informasjon som rommer en hel verden.

Kjemisk lås

Felles for kroppens egne nøkkelmolekyler og kosekjemikaliene er at de påvirker hjernefunksjonen via de samme mottakermolekylene. Organismen har en rekke sinnrike systemer for å fjerne sine egne nøkkelmolekyler slik at nervesystemet raskt kan nullstille seg og endre funksjon. Det er helt nødvendig for at vi skal oppfatte forandring og nyanser, både når det gjelder sanseinntrykk, følelser og tanker. Når vi ser en bil komme mot oss i stor fart, mobiliseres organismens forsvarssystemer. Vi oppfatter farten og retningen, oppmerksomhet og reaksjonsevne skjerpes. Beredskapen hjelper oss til å unngå kollisjon - og når faren er over slapper vi forhåpentligvis av både i kropp og sjel. Med kjemiske stimulert våkenhet er tidsforløpet ofte annerledes. Den oppkvikkende effekten av kaffe kan være svært velkommen tidlig på kvelden, men ved sengetid kan den kjemiske våkenheten være temmelig plagsom. Dette skyldes at kroppen ikke har noen hurtig mekanisme for å kvitte seg koffeinet, og dermed varer virkningene i flere timer. En vanlig egenskap ved kosekjemikaliene er at de bidrar til å opprettholde en bestemt tilstand over lengre tid. Det begrenser hjernens evne til å skifte funksjon, f.eks. mellom våkenhet og søvn, beredskap og avspenning, selvhevdelse og innlevelse, konsentrasjon og lekende assosiering, målrettet aktivitet og refleksjon. Den langvarige stimuleringen gjør også at kroppen iverksetter mottiltak - og fører til bivirkninger og abstinens.
Bodhidharmas øyelokk
Koffein, nikotin og alkohol er de tre store kosekjemikaliene på verdensbasis. Koffein er mest utbredt gjennom kaffe, te, sjokolade, cola - og en del mer eksotiske koffeinholdige nytelsesmidler. Hvilken som er nummer to avhenger av hvor utbredt røyking og alkohol er i forskjellige kulturer. I følge kildene oppsto tedrikkingen i Kina under keiser Shen Nung i 2737 før vår tidsregning. Skikken ble brakt over til Japan via buddhistmunker ca. år 600. Det har antagelig gitt opphavet til den japanske legenden om vismannen Bodhidharma, som grunnla Zen-buddhismen. I følge legenden sovnet Bodhidharma under en lang meditasjon. I steden for å ta det som et svar på kroppens naturlige behov, ble han rasende over sin svakhet. Han rev av seg øyelokkene og kastet dem på bakken. Der øyelokkene falt, vokste det opp en tebusk, som siden har forsynt buddhistmunkene med et redskap til å øke både lengden og våkenheten sine meditasjoner. Koffeinets evne til å fjerne tretthet, øke tankens flukt og tillate intellektuelle sysler i de små timer er velkjent. Like godt kjent er evnen til å hindre den avspenning som er nødvendig for å falle i søvn. Koffein er også veifarendes venn. I Tibet går det ca. 3 tekopper på 8 km reise. Der får også hestene og muldyrene en bøtte for å bli mer utholdende. I Sameland regnes avstander gjerne i antall kaffekok, dvs. 3-4 timer til fots.

Kjemisk våkenhet

Felles for koffein og nikotin er at de gir en kjemisk stimulert våkenhet. Begge stoffene kan gi ubehagelig hjertebank og høy puls. Koffeineffekten varer gjerne i 5-6 timer, som er tiden det tar før halvparten av stoffet er ute av kroppen. Abstinens-symptomene etter langvarig bruk er plagsomme og kommer 12-24 timer etter siste dose. Hodepine, tretthet, dårlig humør - særlig om morgenen. Plagene er vanligvis verst etter 24-48 timer, og er som regel over etter en uke.
Universalnøkkel og løsemiddel
Alkohol er et allsidig molekyl. Stoffet er både fett- og vannløselig og binder seg til en rekke proteiner og forandrer deres funksjon. Det gjelder også en rekke reseptor-molekyler på nervecellene i hjernen. Alkohol stimulerer lystsenteret både direkte og indirekte ved å øke utskillelsen av endorfiner (hjernens eget morfinlignende lykkemolekyl). I tillegg virker alkohol angstdempende og søvnbefordrende ved å binde seg til de samme mottakermolekylene (GABA-reseptorer) som valium, rohypnol og lignende stoffer. Baksiden av medaljen er at alkohol også hemmer impulsene i nyttige nervebaner som signaliserer med aminosyren glutamat. Dette har store konsekvenser fordi disse nervebanene styrer reaksjonsevne, dømmekraft, hukommelse og koordinering av bevegelser. I tillegg kommer ettervirkningene i abstinensfasen: tidlig oppvåkning, hodepine, uro, rastløshet etc. Det negative langtidsvirkningene på hjernen er velkjente. Alkohol er et organisk løsemiddel, og nyere forskning tyder på at terskelen for kroniske forandringer innen normalområdet sannsynligvis er lavere enn tidligere antatt, hvis en drikker forholdsvis beskjedne mengder jevnlig.

Biologiske spor

Med økende utbredelse i den vestlige verden er de psykososiale langtidsvirkningene av illegale rusmidler etter hvert godt dokumentert. Selv om reklamen fra brukere og andre interessenter ofte bagatelliserer eller benekter at marihuana og hasj har negative virkninger etter at rusen og bakrusen er over, er det klart at bruken etterlater varige biologiske spor som påvirker hjernen innenfor det vi regner som normal fungering. For eksempel reduseres evnen å slappe av. Mange opplever rastløshet, uro og ustabilt humør. Noen ganger kan tankene være urolige og drømmeaktige - nesten som når du ligger og ikke får sove. Hos noen holder bivirkningene seg i flere uker.

Cannabis-virkninger

De langvarige bivirkningene skyldes sannsynligvis kjemiske stoffer som finnes i cannabis-produktene marihuana og hasj. Den viktigste aktive komponenten kalles gjerne THC (delta-9-tetrahydrocannabinol). Stoffet har tre hovedeffekter. Det virker beroligende og gjør en sløv og likeglad. Den andre hovedeffekten er eufori - en intens stimulering av lystsenteret. Dessuten er THC psykedelisk - stoffet forandrer sanseopplevelsene og virkelighetsoppfatningen og kan gi synshallusinasjoner og andre sansebedrag. Den akutte ruseffekten er gjerne over i løpet av noen timer, men både THC og nedbrytnings-produktene gjenfinnes i kroppen i flere uker. Felles for cannabis / TI-IC og andre psykedeliske rusmidler er at de kan etterlate sterke spor i sinnet (flashbacks). Det er gjerne negative rusopplevelser som kan melde seg igjen og igjen etter uker, måneder og år omtrent som katastrofeopplevelser.

Anbefalt litteratur

Buzz. The science and tore of alcohol and caffeine. Stephen Braun. Oxford University Press, 1996.
Lettlest og underholdende om hvordan alkohol og koffein virker på kropp og sjel.
A primer of Drug action. 7th ed. Robert M. julien. Freeman NY, 2001. En grundig og samtidig lett forståelig forklaring av både kosekjemikalier og psykofarmaka uten plagsomt mye faguttrykk og vanskelige begreper.
Physiology of behavior. Neil R. Carson. Allyn and Bacon, Boston, 2001. Full av spennende detaljer om hjernen og det biologiske grunnlaget for atferd. Først og fremst beregnet på studenter og andre innen helsefagene.

| More

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.