Scan-Fact-undersøkelse viser: 60.000 vegetarianere i Norge!

En Scan-Fact-undersøkelse foretatt spesielt for Dyade med 1000 spurte viser at ca. 60.000 nordmenn er vegetarianere, mens 12 ganger så mange kunne tenke seg å prøve. Sunnere livsstil er viktigste grunn til å bli vegetarianer, smaken av fisk og kjøtt taler mest imot.

Hvor mange

vegetarianere er det i Norge? Som det fremgår av andre artikler i dette nummer, finnes det ulike former for vegetarianisme. I denne målingen valgte vi å la de spurte få definere seg som vegetarianer ved å stille dem følgende spørsmål: “Hvis vi med vegetarianer mener en person som normalt ikke spiser kjøtt og fisk, vil du si du er vegetarianer?”

Spørsmålet ble stillet til et representativt utvalg av norske menn og kvinner over 15 år, og 1,7% av dem sa Ja. Fordi det er spurt et begrenset antall personer, vil dette målte tallet ha en feilmargin. 60.000 er det beste anslaget, og vi kan på basis av målingen med relativt stor sannsynlighet anta at det reelle tallet ligger mellom 40. og 80.000.

Hvilke grupper har flest vegetarianere? Tallene må tolkes med en viss forsiktighet, men det er ihvertfall sikkert at flere kvinner enn menn ikke spiser kjøtt eller fisk til daglig. Aldersfordelingen er mere jevn, trolig med litt flere vegetarianere blant de aller eldste. Og det ser ut til å være litt flere vegetarianere i Oslo-området og på Sør- og Vestlandet enn ellers i landet.

Tenke det, ønske det...

Hvordan ser de som ikke er det på det å være vegetarianer? Vi spurte dem slik: “Kunne du tenke deg eller kunne du ikke tenke deg å slutte å spise kjøtt og fisk til daglig for en lengre periode hvis forholdene lå til rette for det?”

Hver 5. nordmann over 15 år svarte Ja. Det tilsvarer 700.000 personer som kunne tenke seg å prøve vegetarkosthold.

Spørsmålet gir selvsagt ikke svar på hvor mange som har planer om å forsøke vegetarmat – det er mange gode grunner for å la være å forsøke selv om man kanskje har lyst. Og mange ville sikkert holdt opp etter kort tid selv om de kunne tenke seg å forsøke. Allikevel, spørsmålet gir en god indikasjon på innstillingen man har. De 20% som kunne tenke seg å prøve er ihvertfall et absolutt minimum for andelen av befolkningen som er positivt innstilt til vegetarianisme.

Andelen som kunne tenke seg å prøve blant kvinner er 27%, dobbelt så høy som blant menn. Høy utdannelse virker også stimulerende på interessen for et vegetarisk kosthold, andelen blant universitets- og høyskoleutdannete er 24%. Derimot er det små utslag etter alder, inntekt og livsfase. Her er forholdene i Norge helt annerledes enn i England, hvor vegetarianisme i stor grad er et ungdomsfenomen. Klart flest vegetar-nysgjerrige er det i Oslo/Akershus hvor 28% kunne tenke seg å prøve.

Opprørernes mat?

Sammenligner vi vegetarinteresse målt på denne måten med politisk sympati, får vi følgende andeler i de ulike partier som kunne tenke seg å prøve vegetarmat:

  • Venstre: 40%
  • SV: 32%
  • FrP: 32%
  • Kr.F: 21%
  • Ap: 19%
  • Sp: 16%
  • Høyre: 13%

Tre partier skiller seg ut, og de tre kan vel sies å danne politiske ytterpunkter langs en grønn, rød og blå akse. Mest overraskende er kanskje den høye andel FrP-velgere. Deres høye andel av mannlige velgere skulle tilsi at andelen vegetar-positive heller var lavere i Frp enn i andre partier. Minst interesse er det i Høyre og Senterpartiet, som altså er mest konservative i synet på vegetarianisme. Så kanskje er vegetarmat opprørernes mat – de som liker å nærme seg ytterpunkter i sine politiske synspunkter er kanskje også mest innstilt på å prøve et ytterpunkt også i matveien.

Smak og ensidighet viktigste motforestillinger

Alle fikk presentert 8 grunner som kunne tale for og 8 som kunne tale mot å slutte å spise kjøtt og fisk til daglig, og ble spurt hvilke man selv syntes talte for og mot. Man kunne nevne så få eller så mange man ville, både av for- og motforestillinger.

Blant alle nordmenn er smak klart viktigste motforestilling. Mer interessant er det å se på svarene blant de 20% som selv kunne tenke seg å prøve vegetarmat til daglig. Deres viktigste motforestillinger var:

  • Smaken, liker kjøtt/fisk 38%
  • Ensidig mat 37%
  • Familien vil ikke like det 32%
  • Vanskelig ved uteliv 27%
  • Kan ikke lage 23%
  • Næringsfattig 22%
  • Lite utvalg 13%
  • Dyrt 7%

Svarene grupperer seg i 4 temaer. Viktigst også for de vegetarpositive er smaken. Mer enn hver 3. nevner smaken av kjøtt og fisk som en motforestilling mot å bli vegetarianer. Det ser ut til å være basert på en like sterk tro på at vegetar-mat vil bli ensidig i lengden. Spesielt blant de yngre er det en meget viktig motforestilling.

I undersøkelsen ble det ikke spurt om erfaringer eller kunnskapskilder for ens innstilling, men det er vel grunn til å tro at mange som forestiller seg vegetar-mat kan ha lett for å tro at det er det som blir igjen på tallerkenen når du tar vekk kjøtt og fisk. For disse vil kjennskap til variasjonen ved vegetarmat dempe akkurat denne motforestillingen betraktelig. Denne hypotesen understøttes ved at personer med høy utdannelse i klart mindre grad enn andre har smaks-motforestillinger.

Nest viktigst er de to sosiale temaene. Litt under 1 av 3 synes at det hverken i familiesituasjon eller ved selskaper/uteliv vil være enkelt å fremstå som vegetarianer. Nesten dobbelt så mange kvinner som menn ser negative reaksjoner i familien som en ulempe ved vegetarmat.

22–23% ser ulemper ved at de ikke kan lage maten eller de er bekymret for næringsinnholdet. Også her er motforestillingene klart større blant kvinner enn blant menn.

Bare et fåtall blant de vegetarpositive finner kjøtt- og fiskefri mat dyrt eller lite tilgjengelig.

Sunnhet og renhet taler mest for

Som for motforstillinger fikk alle presentert 8 grunner som kunne tale for å bli vegetarianer, og man kunne nevne så få eller så mange man ville av disse.

I gruppen som kunne tenke seg å bli vegetarianer var fordelingen slik:
Sunnere 53%

  • Renere mat: 43%
  • Bedre ressursutnyttelse 35%
  • Hensynet til dyrene 24%
  • Lett å lage 15%
  • Rimelig 14%
  • Smaker bedre 6%
  • Familien vil like det 4%

Ingen slår helseargumentet blant de vegetarpositive, og i befolkningen som helhet er bedre helse relativt sett et enda viktigere argument for vegetarmat. Nesten annenhver vegetarinteressert mener også at vegetarmat er renere med mindre tilsetningsstoffer. Kvinner og yngre nevner renhets-argumentet klart hyppigere enn menn og eldre.

Bedre utnyttelse av jordens ressurser teller med for hver 3, og hensynet til dyrene for hver 4. 42% av unge vegetarpositive nevner hensynet til dyrene som argument, og det er 3 ganger så ofte som eldre personer med samme innstilling.

Det er færre som mener vegetarmat er lettere å lage enn annen mat enn den andelen som så det motsatt. Derimot er det flere som mener grønnsaker er billigere i innkjøp enn de som mener det er dyrt. Dette er et mannsargument. Dobbelt så mange menn som kvinner synes pris er et godt argument om man skulle bli vegetarianer.

Bare 4% av de som selv er vegetarpositive ser støtte i familien som en god grunn for å prøve vegetarmat. Hensynet til familien var en spesielt viktig motforestilling blant vegetarpositive kvinner, og det er ikke overraskende at det er flere menn enn kvinner som mener familien ville sette pris på et forsøk med vegetarmat.

(Ole Nygaard)

Keywords: vegetarianisme , helse , kultur
| More

Related articles

Product

Dyade 1996/01-02: Føde for tankene

 

Related articles

2015-årgangen av Dyade

2015-årgangen av Dyade

1/15: Ensom eller tosom? Parforholdet som eksistensiell utfordring

2/15: Stillhetens stemme - Are Holen 70 år

3/15: Flukten fra stillheten – motstand som ressurs i Acem-meditasjon

4/15: Ung identitet i brytning - hva gir mening mot 2020?

Abonnement på Dyade

Et abonnement på Dyade er en betydelig gave til en ubetydelig pris. Fire temanummer i året, hvert nummer en fordypning i ett spesifikt tema.

Abonnement kan kjøpes her

Abonnere fra Sverige

Abonnere fra Danmark

Dyade ISSN
0332-5790 (trykt utgave)
0807-2736 (digital utgave)

Nyhetsbrev

Her kan du melde deg på vårt nyhetsbrev. Du får melding hver gang et nytt nummer er i handelen, og noen ganger når vi inviterer til temamøter i forlengelsen av en utgivelse.

Meld deg på nyhetsbrevet

Facebook

Lik oss på Facebook og få oppdateringer hver gang det skjer noe.

Dyade på Facebook

Smakebiter

Skyen

Skyen

Etter mitt første fordypelseskurs i Acem gjenopptok jeg tegning. De fem siste årene hadde jeg tegnet lite, og forholdt meg til tegning som en måte å illustrere idéer på.

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Et rom der dørene til det ubevisste står på gløtt

Jeg har et mål, men vet ikke veien til målet. Jeg vet ikke engang hvordan målet ser ut. Jeg vet bare at jeg skal skrive noe om min erfaring som arkitekt og som mediterende, men hva teksten kommer til å handle om vet jeg ikke enda.

Det er typisk en kreativ prosess for en arkitekt, å jobbe mot et mål, med et resultat vokser frem underveis. Og prosessen er ganske lik, enten det gjelder å skrive eller å tegne hus.

Turist i et  krevende land

Turist i et krevende land

Bilder fra en reise i Algerie

Den arabiske mannen

Den arabiske mannen

— mellom barken og veden

Vi har hørt mye om Midt-Østens kvinner og deres vilkår, men hvordan er det å være arabisk mann, vokse opp i en arabisk familie, leve sitt liv med kone og barn, venner og arbeidskolleger? Er de entydige vinnere i kjønnskampen, eller er det ikke så enkelt?

De har andre skikker og synsmåter enn skandinaviske menn. Kan vi allikevel forstå deres hverdag og liv?

Yoga og helse

— hva sier forskningen?

Hva gjør yoga med helsen? Ulike yogabøker presenterer ulike effekter, noen basert på rene antagelser, andre på erfaring. Det siste tiåret har vitenskapelig forskning på yoga tatt seg kraftig opp. I denne artikkelen diskuterer Erik Ekker Solberg, Halvor Eifring og Are Holen yoga-forskningens resultater.

Stillhetens bevegelser

Vi er mennesker av kjøtt og blod, og våre liv er spunnet inn i tiden. Yoga og meditasjon gir svar til noen av sinnets lengsler mot stillhet og tidløshet, men slipper aldri helt taket i kroppens, sansenes og hverdagens mylder av krav og behov. Kroppslige og mentale teknikker kan hjelpe oss å leve nær spenningsfeltet mellom det stille og det støyende.

I have nothing to say, and I am saying it

- Nøytralitet som forpliktelse

Tate Gallery for Modern Art i London har ved siden av et non-figurativt maleri slått opp dette sitatet av den nonfigurative maler Gerhard Richter: ”I have nothing to say, and I am saying it.”

Kunne han (Sarkozy) bare sett det selv!

For å illustrere aktualisering kan man bruke ikke bare historier om mediterende, men også ”felles kjente” fra politikk, næringsliv og litteratur. Det er ingen grunn til å tro at f eks Frankrikes tidligere president Nikolas Sarkozy eller Apples grunnlegger Steve Jobs ville ”holdt ut” med en mild meditasjonsmetode som Acem-meditasjon. Men de kan brukes som pedagogiske eksempler i et mer allment forsøkt på å forstå hva aktualisering er.

Meditasjon over døde kropper

Slutten på livet er tema for meditasjon i de fleste kulturer. Men den aller sterkeste påminnelse om dødens realitet er fysisk: livløse kropper, råtnende legemsdeler, hodeskaller og knokler. Man skulle kanskje tro at slikt bare fyller en med vemmelse, men fredfylt ro ser ut til å være en like vanlig reaksjon.

Med ansikt mot døden

Døden er absolutt. Den er ikke høflig. Den pakker ikke inn. Døden kommer når den kommer og tar det den tar. Den presser alvor og følelser selv på de som liker å holde denslags på avstand. Døden er brutal, men ærlig.

Feriereisen og fortellingen om deg selv

- om forskning på turisters erfaring av reisen

Svein Larsen har gjennomført en rekke studier av turister og feriereisende, blant annet med vekt på motiver for å reise, vurderinger av risiko og sammenlikning på tvers av land og kulturer.

Reise i okkupert land

"Halvor, du må våkne!" I søvne har jeg hørt den harde og intense bankingen lenge, men den har flytt sammen med bilder og fantasier i drømmene mine, og jeg har sovet ufortrødent videre. Men nå er det vår dør de dundrer løs på, etter først å ha brutt seg inn gjennom det lille og primitive, men egentlig ganske hyggelige hotellets hovedinngang og gått fra dør til dør med det samme støyende og angstvekkende budskap: "Husundersøkelse!"

Hvor opptatt er vi av sex, og hvorfor?

Det er vel kjent at unge menn kan ha lyst på sex en gang i mellom, men seksualbehovet ser ut til å gjennomsyre oss hele livet. Seksualdriften påvirker oss livet igjennom, enten vi vil det eller ikke. Dette gjør sex til en eksistensiell utfordring.

Sjekking, sex og partnervalg

- kresne kvinner og ivrige menn?

Menn vil spre genene sine til flest mulige kvinner, mens kvinner har færre sjanser og satser mer på hver mann – at han skal bli der for alltid og beskytte henne og barna. Men hvor godt stemmer dette for hvordan kvinner og menn sjekker i dag? Og er det faktisk slik at menn har mest lyst og kvinner ikke orker?

Menn uten manuskript

Guttemannen lunter inn på scenen. Ikke farlig. Bare uskikkelig.

Uregjerlige liv med vendepunkter

Hva er vår livshistorie? Det er i alle fall ikke dokumentasjon av alt som har skjedd i livene våre. Vi har ikke hjernekapasitet til å huske alt, og om vi – med støtte i moderne datalagring – kunne det, så ville det bli en uprioritert oppsamling av smått og stort som knapt ville interessere noen.