Acem Meditation International

Sympatisk og usympatisk stress

Kortvarig stress er sjelden skadelig. Tvert imot – spenning krydrer tilværelsen. Moderate mengder hjelper oss til å mobilisere og mestre utfordringer. Fysisk og mentalt stress øker aktiviteten i sympatiske nerver, som skiller ut mer av signalstoffene adrenalin og noradrenalin. Dette fører til at puls, blodtrykk, muskelstramning og svetteutskillelse stiger.

Sympatisk og usympatisk stress

Stoffskiftet mobiliserer energi fra kroppens lagre. Oppmerksomheten skjerpes og handlekraften øker. Når utfordringen mestres, avblåses alarmen. Vi slapper av.Kronisk stress og anspenthet fører derimot ofte til kronisk lavgradig aktivering. Det vil si at aktiviteten i stressnervene aldri kommer helt ned på normalt hvilenivå. Dette bidrar til høyere blodtrykk, øker risikoen for fettavleiringer i blodårene og andre former for hjerte-karsykdom.

Aktiviteten i stressnervene kan måles direkte ved hjelp av tynne måle-elektroder, men det vanligste er kjemisk bestemmelse av hvor mye adrenalin og noradrenalin som skilles ut, ved hjelp av enkle blodprøver. Nivået i hvile sier noe om individets stressnivå. En tidligere undersøkelse fra Cordoba og Granada i Spania har vist at friske personer som mediterer, har lavere innhold av disse stresshormonene enn en kontrollgruppe på samme alder. Dette tyder på at meditasjon kan bedre evne til takle stress i hverdagen (1).

En fersk undersøkelse fra São Paulo, Brasil, tyder på at regelmessig meditasjon også kan redusere stressnivået hos personer som har kronisk økt aktivitet i sympatiske nerver på grunn av dårlig hjerte (2). Pasienter med hjertesvikt har ofte økt innhold av adrenalin og noradrenalin i blod, og dette regnes som ugunstig for videre sykdomsforløp.

En gruppe på 19 pasienter med hjertesvikt som var optimalt behandlet med medisiner, deltok i en undersøkelse som strakte seg over 12 uker. Halvparten utførte meditativ avspenning ved å lytte til en kassett 30 minutter to ganger daglig hjemme på egen hånd og møttes ukentlig til gruppeveiledning i metoden. Den andre halvparten kom til gruppemøter en gang i uken for å snakke om stressmestring, uten å praktiseres noen avspenningsteknikk.

De som mediterte, hadde tydelig reduksjon av stresshormoner i blodprøvene og god bedring av livskvalitet, målt med standardiserte spørreskjema. Undersøkelsen tyder på at regelmessig meditasjon kan redusere kroppslig og psykisk stressnivå som følger med alvorlig fysisk sykdom. Selv om forskerne tar forbehold om at resultatene må etterprøves i videre undersøkelser på et større antall, stemmer resultatene godt over ens med tidligere studier, som har vist at meditasjon kan bidra til lavere blodtrykk og bedre helse Flere studier er omtalt i tidsskriftet Dyade (nr. 2-3, 2005).

Litteratur

1. Infante JR, Torres-Avisbal M, Pinel P, Vallejo JA, Peran F, Gonzalez F, Contreras P, Pacheco C, Roldan A, Latre JM. 2001. Catecholamine levels in practitioners of the transcendental meditation technique. Physiol Behavior 72: 141-146.

2. Curiati JA, Bocchi E, Freire JO, Arantes AC, Braga M, Garcia Y, Guimaraes G, Jacob W. 2005. Meditation reduces sympathetic activation and improves the quality of life in elderly patients with optimally treated heart failure: a prospective study. J Altern Complementary Med 11: 465-472.

3. Schneider RH, Alexander CN, Staggers F, Rainforth M, Salerno JW, Hartz A Arndt S, Barnes VA Nidich SI. 2005 Long-term effects of stress reduction on mortality in persons > or = 55 years of age with systemic hypertension. Am J Cardiol 95: 1060-1064.

Keywords: forskning
| More

Related articles