Kaif forteller at han forgjeves hadde prøvd å finne en metode til å forbedre oppmerksomhet og konsentrasjon i sine studier, men kom ikke over noe som virket lovende.
-I et Google-søk for to år siden fant jeg Acem-meditasjon fra Norge på internett, og bestemte meg for å lære teknikken. Jeg festet meg særlig ved at den var basert på moderne, vitenskapelige, ikke-religiøse prinsipper, forteller han. -Siden jeg lever i et multikulturelt og multireligiøst samfunn, og selv har muslimsk bakgrunn, stiller jeg ikke skeptiske spørsmål ved teknikken. Det som betyr noe, er meditasjonens kvalitet og virkning. Jeg lærte å Acem-meditere, og fant ut at det også stimulerer eksistensiell refleksjon. Det bedret konsentrasjonsevnen, og spennvidden av oppmerksomhet økte. Dessuten slapp jeg å føle meg indoktrinert eller å bli foret med ideer om spirituelle opplevelser eller romantiske forestillinger om høyere selv-tilstander. Min psykologiske forståelse har blitt viktigere for meg, og jeg tror denne metoden stimulerer selv-refleksjon som kan gi bedre innsikt. Å lese filosofi og psykologi har ikke hjulpet meg til å gripe mer direkte de dypere aspekter av mine egne erfaringer, sier Kaif.
Hvorfor kom jeg hit?
Vi treffer Kaif igjen etter tre uker på fordypningsretretter, først en uke på Lundsholm, så to uker på Halvorsbøle. Han er meget fornøyd. Det har vært en svært berikende erfaring. Riktignok føltes det ikke helt greit i starten av den første retretten. -Det var slett ikke enkelt å gjenta lyden uten anstrengelse. Det var også enkelte øyeblikk hvor motivasjonen ble satt på prøve: Hvorfor kom jeg hit? Kanskje skulle jeg forandre min flybillett og dra tilbake tidligere? Etter hvert gikk det lettere. Meditasjonen ble mer intens etter hvert som fordypningskurset skred frem. Jeg hadde følelsen av å være i en annerledes prosess.
Noen ganger føltes det som det var liten forskjell mellom drømmeaktig innhold og virkelige erindringer. Begge deler føltes like virkelige. En gang opplevde jeg en markert følelse av redsel, og reagerte som om jeg hadde hørt et høyt smell. Det viste seg at jeg hadde kommet inn i innhold som var knyttet til angst.
Kulturforskjell
Veiledningsgruppene var viktige. -For meg var det interessant å legge merke til at temaer som virket nøytrale i meditasjonen, ikke var det lenger når jeg skulle snakke om dem i gruppen. Der kunne jeg kjenne skamfølelse ved noen temaer, men det ble litt enklere på den andre retretten. Jeg prøvde å bare snakke i stedet for å bli opptatt av skamfølelsen og la meg stoppe av den. Her er det nok en del kulturell forskjell mellom Norge og India, og jeg merket at de norske hadde lettere for å snakke om og vise følelser. De er mer åpne her enn hjemme. Jeg er nok mer vant til at man bare gir rapport om sin meditasjon, uten å finne det naturlig å gå dypere inn i psykologiske temaer.
Dette har gitt meg nye tanker om meg selv. Det er stor forskjell på å holde alt inni seg og det å dele med andre. Jeg ser at det som holdes unna, kommer tilbake i meditasjonen senere, og det tar mye lengre tid å bearbeide. Jo mer vi får delt av egne ting, jo mer åpne ser det ut til at vi blir for andre temaer som dukker opp. Det er en annerledes erfaring å ta med hjem til India, sier Kaif.