Acem Meditation International

Første doktoravhandling om effekter av Acem-meditasjon

Den første doktoravhandling om Acem-meditasjon av Erik Ekker Solberg dokumenterer at metoden virker avspennende, at langmeditasjon øker effekten og at prestasjonsevne og evne til å takle stress forbedres.

Første doktoravhandling om effekter av Acem-meditasjon

Videre viser den at virkningene kommer dels mens man mediterer, dels etterpå, og dels som følge av meditasjonsvane over tid. Avspenningseffekten av meditasjon har ikke sammenheng med opplevelsen av behag under meditasjonen.

Følgende åtte punkter oppsummerer resultater av Acem-meditasjon som i større eller mindre grad dokumenteres i Erik Solbergs doktoravhandling:

1. Acem-meditasjon virker avspennende.
 Både puls og pulsvariasjon går ned mens man mediterer. Effekten øker med tiden man mediterer, i hvert fall inntil to timer.

2. Acem-meditasjon øker prestasjonsevnen under stress.
 Skyttere som lærer å meditere, forbedrer sine prestasjoner betydelig sammenlignet med skyttere som ikke lærer meditasjon. Dette gjelder kun under konkurranse, der spenningen er høyest, ikke under trening.

3. Acem-meditasjon får kroppen til å arbeide lettere.
 Mosjonsløpere produserer mindre melkesyre ved trening etter at de har lært meditasjon, og mindre enn ikke-mediterende som blir utsatt for samme belastning.

4. Ledighet gir bedre resultat enn konsentrasjon.
 Effekten på opphopning av melkesyre er langt tydeligere ved ledighetsteknikken Acem-meditasjon enn ved konsentrasjonsteknikken autogen trening.

5. Acem-meditasjon reduserer antagelig forhøyet blodtrykk.
 Mediterende har i utgangspunktet lavere blodtrykk enn ikke-mediterende, selv om deres blodtrykk ikke påvirkes ytterligere av tre timers meditasjon.

6. Acem-meditasjon demper den negative effekten av stress på immunsystemet.
 Mediterende får lavere økning av antall CD8+celler (en type immuncelle) ved hardt muskelarbeid enn ikke-mediterende. Mediterende har dessuten i utgangspunktet lavere antall lymfocytter (en annen type immuncelle) i blodet enn ikke-mediterende.

7. Acem-meditasjon påvirker konsentrasjonen av hormonet melatonin i blodet.
 Mediterende har i utgangspunktet høyere melatoninnivå enn ikke-mediterende. Nivået faller under meditasjon, men ikke under vanlig hvile.

8. Behag er ingen god målestokk for effektiv meditasjon.
 Meditasjonens objektive avspenningseffekt har ikke sammenheng med subjektiv opplevelse av behag under meditasjonen.

Hvordan forstå effekter av meditasjon?

Acem-meditasjon er i dag forklart innenfor pedagogiske, psykologiske og eksistensielle rammer. Forskning kan kanskje bidra til at oppfatningen av hva Acem-meditasjon gir, får nok et ben å stå på, og vil kanskje også kunne korrigere tidligere oppfatninger. Effektene av meditasjon er imidlertid komplekse. Meditasjon påvirker psyke, kropp og atferd, og berører eksistensielle og åndelige livsfelt. Det er ikke å vente at forskning kan fange opp alt dette helhetlig. Meditasjonsforskningen hittil har allikevel avklart en del effekter og pekt på hvor man bør lete videre.

Denne artikkelen vil beskrive noen av ideene, metodene og funnene fra syv vitenskapelige studier publisert samlet i en doktorgrad om effekter av Acem-meditasjon. (I det følgende henvises studiene til ved romertall; se nedenfor for full oversikt)

Et stresset samfunn

Stress er et stort problem i moderne samfunn. Man har selvfølgelig hatt stressbelastninger i tidligere tider, og kanskje mer alvorlige, fordi helse- og sosialvesenet den gang ikke fanget opp livskriser som alvorlig sykdom og fattigdom kunne påføre. Allikevel stresser dagens levesett, med høyt tempo og mange visuelle og auditive stimuli, på en helt annen måte enn før. Mens objektive parametere som økt levealder og minsket barnedødelighet indikerer bedre helse, peker subjektive parametere, som økning i antall sykemeldinger, på det motsatte. En vanlig oppfatning er at meditasjon kan redusere stressplager. Dette er for mange en hovedgrunn til at de praktiserer meditasjon (Shapiro et al. 1998; Holen 1989). Men kan det virkelig bekreftes at meditasjon reduseres stressplager?

Virker meditasjon avspennende?

Ulike fysiologiske systemer i kroppen reagerer på stress. Pulsen er et vanlig stressmål, og er en sensitiv parameter på akutt stress. Pulsen øker raskt i stressende situasjoner via signalstoffet noradrenalin i den sympatiske del av det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet. Da kan man tenke seg at pulsen også kan være et mål på avspenning. Hvilepulsen er også en stressparameter, som blant annet vurderes i idrettssammenheng for å avdekke overtrening. Blodtrykket responderer også på stressreaksjoner. Man regner med at forøket aktivitet i det sympatiske nervesystemet, og tilstander som følger av det, er den viktigste årsaken til høyt blodtrykk.

Puls og blodtrykk

I prosjektet ”Hemodynamic changes during meditation” (se referanse VI i tekstboks) undersøkte vi pulsen hos 38 mannlige erfarne mediterende som mediterte tre timer. De mediterte påmontert pulsklokker som registrerte pulsen flere ganger i minuttet. Vi gjorde således målinger under, og ikke bare før og etter, meditasjonen. Vi sammenlignet effekten av den første timens meditasjon med ikke-mediterende bedriftsansatte som satt og hvilte så godt de kunne i en time.

Figur a viser at de mediterende reduserer pulsen atskillig mer enn de ikke-mediterende. Dette funnet er tydelig enten vi måler med utgangspunkt i gjennomsnitt av pulsen fra det 0. til det 10. minutt eller i gjennomsnitt av pulsen fra det 11. til det 20. minutt. Funnet er i samsvar med flere internasjonale studier som viser at 20-30 minutters meditasjon reduserer pulsfrekvensen (Murphy & Donovan 1997). Hvorfor de mediterende og de ikke-mediterende hadde forskjellig puls i utgangspunktet kan vi imidlertid ikke forklare. Vi tilsiktet at gruppene skulle ha lik puls i starten. Initialt forskjellig hvilepuls blant mediterende og ikke-mediterende er også vist i en annen studie (Holmes et al. 1983). Man kan spekulere på om meditasjon ikke bare fører til avspenning, men spenningsbalansering; pulsreduksjon under meditasjon, men kanskje høyere aktivitet (=høyere puls) utenfor meditasjon.
 Figuren viser også at avspenningsprosessen fortsatte i de to første av tre timers meditasjon. Dette funnet har ikke vært beskrevet før. Studien er den første som på gruppenivå undersøker yttergrensen for avspenning i en langmeditasjon. I den tredje meditasjonstimen opptrådte ingen vesentlig endring i pulsen, som da fant et likevektsnivå.

Pulsvariasjonen faller under meditasjon

Et annet funn var at pulsvariasjonen hos den enkelte mediterende ble, etter kort tids meditasjon, atskillig lavere enn hos de som ikke mediterte. Pulsvariasjonen er et mål for endring i hjertefrekvensen ("hvor fort hjertet slår") fra slag til slag. Stabil hjertefrekvens gir lav pulsvariasjon og omvendt. Lav pulsvariasjon antas ofte å henge sammen med stabil balanse i det ikke-viljestyrte (autonome) nervesystemet.

Ytre sett gjør gruppene omtrent det samme. De sitter og hviler. Det var altså ikke forskjell i fysisk bevegelse som kunne forklare forskjellen. Årsakene til forskjellen i pulsvariasjon mellom gruppene er sannsynligvis at balansen i det autonome nervesystemet forskyves i avspennende retning under meditasjon. Å forstå påvirkninger på og endringer av det autonome nervesystemet har stor medisinsk interesse. Ubalanse i dette systemet påvirker store sykdomsgrupper med f.eks. sukkersyke og hjertesykdom. Ubalanse i det autonome nervesystemet vil også påvirke ens oppfatning av hvordan man føler seg.

Er ”behag” et kriterium på god meditasjon?

Erfarne meditasjonsveiledere sier ofte at avspenning oftest oppleves som en behagelig, "god" effekt, men også at det er vanskelig å snu dette andre veien - det er mye "godt" som ikke er del av avspenning. Videre kan avspenning i enkelte tilfelle oppleves ubehagelig. Upubliserte data fra langmeditasjonsstudien støtter dette. Den objektive avspenningen, pulsreduksjonen, var ikke i det hele tatt assosiert med den mediterendes oppfatning av meditasjonen som behagelig eller mindre behagelig.
 Selv om dette fenomenet ennå ikke er studert grundig nok, tyder foreløpige data altså på at meditasjonseffektene kommer uavhengig av om man oppfatter meditasjonen som behagelig eller ikke. Mest sannsynlig bestemmes avspenningseffekten av kvaliteten på meditasjonsutførelsen. Dette kan skille meditasjon med fokus på egenaktivitet fra opplevelsesstyrte avslapningsteknikker. Prosjektet forsøker en interessant tilnærming til meditasjonsforskning: hvordan knytte indre atferd under meditasjonsgjennomføringen og opplevelsen av meditasjonen opp mot objektive kriterier for meditasjonseffekt.

Blodtrykket

Det er moderat dokumentasjon for at meditasjon reduserer forhøyet blodtrykk (Astin, Shapiro et al. 2003). I vår studie ble blodtrykket, som i utgangspunktet var lavt, ikke påvirket av tre timers meditasjon. Blodtrykk ble, riktignok ikke som primært studiemål, registrert i tre studier (referanse V-VII i tekstboks). I alle studiene var blodtrykket lavere hos de mediterende, og ”undertrykket" (diastolisk blodtrykk) var betraktelig lavere i to av studiene.

Immunsystemet

Immunsystemet, som består av celler i blodet og i enkelte organer, responderer på stress. Vi ønsket å studere om det også responderer på avspenning. I studien ”Effect of meditation on immune cells” (referanse V i tekstboks) ble antall immunceller sammenlignet hos erfarne mannlige mediterende som løp halvmaraton, og ikke-mediterende deltagere i det samme løpet. De mediterende hadde før løpet lavere antall lymfocytter (en type immuncelle) enn de ikke-mediterende.

Dette funnet er vanskelig å tolke, men muligens kan regelmessig meditasjon påvirke antall immunceller i blodbanen. Om dette har såkalt klinisk betydning, for eksempel om man får et mer velfungerende immunsystem eller ikke, kan man ikke uttale seg om. Mest sannsynlig reflekterer funnet gjentatt avspenningsrespons som også immunsystemet tar del i.
 Enkelte andre studier støtter at immunsystemet responderer på avspenning, og at dette kan ha praktisk betydning. Davidson viste at de som hadde praktisert meditasjon, fikk kraftigere immunrespons på vaksine enn de som ikke hadde praktisert slik avspenning (Davidson et al. 2003). Tankevekkende nok vet vi imidlertid ikke helt hvordan det ideelle immunsystem, innenfor normale variasjoner, bør være.

Immuncellers respons på belastning

En annen liten studie, ”Meditation: a modulator of the immune response to physical stress?” (referanse IV i tekstboks), så på reaksjonen på maksimal belastning (dvs hardt muskelarbeid som fører til at forsøkspersonene når sin grense for hvor dypt og raskt de kan puste). Studien viste at de mediterende hadde lavere økning i antall av en type immunceller (type CD8 + celle, som er en del av immunforsvaret) enn ikke-mediterende. Begge gruppene belastet seg like hardt. Dette funnet kan peke på at meditasjon kan dempe uheldige effekter av hardt stress på immunsystemet.

Bedrer meditasjon evnen til å mestre stress?

Mange funn tyder altså på at meditasjon virker avspennende. Noen vil si at avspenning kan være et mål i seg selv. Men er avspenning nyttig? Påvirker meditasjonens avspenning evnen til å takle stress?

En måte å undersøke dette på er å se på melkesyre i musklene. Smerter og stivhet i muskulatur etter hardere anstrengelse mener man bl.a. reflekterer melkesyreøkning etter muskelarbeid. Mengden av melkesyre, et slaggstoff etter muskelarbeid, faller etter meditasjon (Wallace & Benson 1972). Fører dette til reduksjon i mediterendes melkesyrerespons på belastning?

I studien ”Stress reactivity to and recovery from a standardised exercise bout - a study of 31 runners practising relaxation techniques” (referanse II i tekstboks) ble mosjonsløpere tilfeldig fordelt til enten å meditere, lære autogen trening (en teknikk bygget på målrettet avspenning) eller være med i en gruppe som kun fikk idrettspsykologiske forelesninger. Før og etter den seks måneders lange perioden med avspenningsteknikker/forelesninger ble det tatt blodprøver av løperne før, rett etter og 10 minutter etter belastning på tredemølle. Resultatet viste at melkesyren ble redusert mer hos mediterende enn hos dem som praktiserte autogen trening eller fikk idrettspsykologiske forelesninger.

At mediterende produserer mindre melkesyre til tross for at de yter den samme arbeidsbelastningen, kan tyde på at meditasjon kan bedre det som kalles arbeidsøkonomi. Funnet peker altså på at mediterende arbeider lettere, mer energiøkonomisk. Dette er analogt med at en bil opprettholder samme hastighet, men bruker mindre bensin. En annen studie har vist lignende funn (Caird et al. 1999).

Forskjell mellom avspenningsteknikker?

Studien sammenligner effekten av to avspenningsteknikker, Acem-meditasjon og autogen trening. Den førstnevnte er en teknikk hvor gjennomføringen preges av uanstrengt ledighet (ledighetsteknikk), den andre har konsentrasjon som det virksomme element (konsentrasjonsteknikk). Man sammenlignet således ikke bare to teknikker, men også to prinsipielt forskjellige metoder for avspenning.

Acem-meditasjon reduserte melkesyren klart mer (statistisk signifikant forskjell) enn det som var tilfelle hos de som ikke praktiserte avspenning i det hele tatt. De som praktiserte autogen trening fikk også noe reduksjon i melkesyren, men ikke så mye at den var statistisk signifikant, dvs vi kan ikke si med sikkerhet om den lille forskjellen skyldtes effekten av autogen trening eller var en tilfeldighet. Internasjonalt er det kun få studier som skiller mellom effekter av ulike teknikker. Her ligger det en oppgave i å synliggjøre eventuelle forskjeller bedre.

Bedrer meditasjon prestasjonen?

En form for stressmestring er evnen til å takle konkurransestress. Undersøkelser tyder på at mental trening stort sett bedrer prestasjonsevnen i ulike idrettsgrener (Greenspan & Feltz 1989; Vealey 1994; Weinberg & Comar 1994). Opprinnelig ønsket vi å studere stressmestringsevnen til en ”vanlig” mediterende som hadde ”vanlige” forpliktelser i løpet av dagen. Ble evnen til å takle dagliglivets stress påvirket av meditasjon? Med de metoder vi hadde til rådighet var dette en svært vanskelig oppgave. Hva skulle det presise endepunktet, det man måler, være? Vi valgte, som et alternativ, å studere effekt av Acem-meditasjon på eliteskyttere (referanse I i tekstboks). Skytterresultatet er presist målbart. Skytingen er samtidig følsom for skytterens spenningstilstand.
 25 konkurranseskyttere ble tilfeldig fordelt til to grupper; den ene lærte Acem-meditasjon, den andre ikke. Prestasjonen ble målt på to måter; i testskyting, som ligner trening, og i virkelige konkurranser. De skjøt testskytingsprogrammet rett før og etter det vårsemesteret hvor de lærte og praktiserte meditasjon. Konkurranseresultatet deres ble sammenlignet mellom konkurransesesongen før og rett etter meditasjonsperioden. I beregningene anvendte vi den såkalt ”klassesettingen”; et gjennomsnitt av de beste konkurransene, brukt i skyttermiljøene i mange år. Hver skytter deltok i gjennomsnitt i 27 konkurranser siste utendørssesong.

Figuren viser at de mediterende, sammenlignet med de ikke-mediterende, skjøt bedre sesongen etter meditasjonstreningen enn sesongen før. Analysen omfatter mer enn 33000 skudd. Interessant nok var det ingen forskjell mellom gruppene på resultatene fra testskytingen, som jo ikke stresser på samme måte som konkurranseskyting. Funnene peker på at skytterne ikke er blitt teknisk bedre til å skyte i studieperioden, men at de kan ha forbedret evne til å takle stress i forbindelse med konkurranser.

At de ikke-mediterende skytterne skjøt dårligere i den siste sesongen sammenlignet med den første, tilskrev skytterne selv at utendørssesongen etter meditasjonstreningen var negativt påvirket av svært dårlig vær. Det dårligere været var selvfølgelig også de mediterende skytterne utsatt for, noe som forsterker resultatet for meditasjonsgruppen. Likeledes kan man anta at resultatet kunne ha blitt forsterket om skytterne hadde hatt mulighet til å velge hvilken gruppe de kunne tilhøre, slik at motivasjonsfaktoren for å drive avspenningstrening kunne blitt utnyttet bedre. For øvrig lå det ingen føring på at skytterne skulle meditere rett før konkurransene.

God prestasjon – er høy eller lav spenning best?

Rett etter testskytingen, som foregikk både før observasjonsperioden og mot slutten av denne, scoret skytterne selvopplevd spenning på skala gradert fra 1-7, hvor score 1 var lavest spenning. Skytterne scoret etter at de hadde skutt, men før de visste resultatet av skytingen. De skjøt arealskyting, enda mer krevende enn poengskyting. Figuren beskriver grad av spenning på den vannrette aksen og prestasjonen på den loddrette aksen.

Figuren viser to forhold:
 1. De som ligger lavest på den loddrette (dvs. har treffene innefor det minste arealet), er de som har skutt best. Figuren viser at de som hadde lavest, og lav-til-moderat, spenning skjøt best.
 2. Spenning forklarer hele 18 % av variasjonen i prestasjon.
 At spenning forklarer hele 18 % av variasjonen i prestasjon er mye. Eliteskyttere har i utgangspunktet allerede gjort svært mye for å forbedre seg. Forbedringsmarginene er små. At arbeid med spenning indikerer såpass mye potensiell prestasjonsforbedring, understøtter at det er viktig å arbeide med mentale forhold for å bedre prestasjon. Internasjonale studier viser for øvrig at når det gjelder spenning relatert til angst, så er det kanskje ikke nivået av angst som betyr mest, men at man føler at man har kontroll over det angstnivået man faktisk har.

Hormoner som virkningsmekanisme

Hvordan skjer overgangen fra at man mentalt gjentar en meditasjonslyd på bestemte måter til at kroppen begynner å slappe av eller henter seg inn? Hvilke signalsystem er det kroppen setter i gang for å få dette til og skje? Hva er virkningsmekanismene? Forskere innen dette feltet knytter virkningsmekanismene til økning i den ”avspennende” delen av det autonome nervesystemet (Barnes et al. 2001), redusert mengde stresshormoner (Infante et al. 2001) og/eller endringer i hjernens stoffskifte (Davidson et al. 2003; Lazar et al. 2000). Nevrohormonet melatonin, som bl. a. fremkaller søvn og har en rekke overordnete regulerende effekter i kroppen, har også vært nevnt i denne forbindelse. Studier har vist at mediterende har høyere mengde melatonin enn ikke-mediterende (Massion et al. 1995), og at melatonin-nivået økte i timen etter en meditasjon rundt midnatt (Tooley et al. 2000).

Relasjon mellom melatonin og meditasjon er ikke tidligere studert i morgentimene, det tidspunkt da flest mediterer, og er heller ikke studert i forhold til langmeditasjon. Vi målte melatonin og signalstoffet serotonin, før, under og etter tre timers Acem-meditasjon fra kl. 09.00 (referanse VII i tekstboks).

Funnene viser at Acem-mediterende i utgangspunktet hadde høyere melatoninnivåer enn ikke-mediterende. Dette er i samsvar med annen forskning og støtter at meditasjon over tid påvirker melatonin-stoffskiftet. Melatonin kan altså være del av mediatorene som igangsetter avspenningsresponser i kroppen.

Overraskende falt melatoninnivået i løpet av tre timers meditasjon. Melatoninkonsentrasjonene i blodet viser normalt store døgnsvingninger, de er høyest om natten og er mye lavere om dagen.

At meditasjon praktisert regelmessig over tid påvirker den biologiske klokken kan være en delforklaring på funnet. Men meditasjon har tydeligvis også en øyeblikkelig "her-og-nå" effekt (i løpet av minutter og timer) som det ennå er vanskelig å forstå mekanismene bak, annet enn at denne form for avspenning tydeligvis påvirker melatoninstoffskiftet på en helt annen måte enn vanlig hvile. Dette kan være et spennende utgangspunkt for vider forskning på hva avspenning er og hvordan den iverksettes i kroppen.

Serotonin oppførte seg likt hos de mediterende og de ikke-mediternede. Serotonin syntes ikke, i motsetning til melatonin, å være påvirket spesifikt av meditasjon, men oppførte seg som en generell avspenningsmarkør. Dette kan støtte at melatonin spesifikt er involvert i avspenningsprosesser, og at andre signalstoffer i hjernen ikke er det. Sagt på en annen måte: avspenning ved meditasjon ser ut til å være en spesifikk respons, som involverer bestemte signalsystem i hjernen og kroppen. Det er ikke snakk om f.eks. en generell neddempning av all hjerneaktivitet.

Når inntrer meditasjonseffekter?

Flere av våre studier av erfarne mediterende viste at meditasjonsgruppene og sammenligningsgruppene var forskjellige i utgangspunktet, selv om de var valgt ut på måter som skulle tilsi at de skulle være like. Er dette et funn, altså et resultat av lengre tids meditasjon, eller er det tvert om ”feil” i utvelgelsen av gruppene? Ulike fortolkninger av dette bringer på banen det interessante spørsmålet: Når inntrer meditasjonseffektene? Er det under, rett etter eller lang tid etter meditasjonen?

Man skulle kanskje tro at meditasjonseffektene er mest uttalt under meditasjon. En undersøkelse tyder imidlertid på at effektene blir mer uttalt etter meditasjon (Wallace & Benson 1972), en annen at effektene kan bygge seg opp over år med regelmessig meditasjon (Davidson et al. 2003). Våre data kan peke på det samme. Slik sett kan kanskje meditasjon ligne på fysisk trening, som ikke er direkte formoppbyggende mens det står på, men er formoppbyggende i restitusjonsfasen etter treningen.

Hva er effektene av å praktisere meditasjon regelmessig? Påvirker regelmessig meditasjon over tid evnen til å takle stress? Sagt annerledes, er det sammenheng mellom gjentatt regelmessig avspenning, og, etter hvert, bedret stressreaktivitet? Dette spørsmålet er mye vanskeligere å besvare forskningsmessig enn å sammenligne før-etter-effektene av en enkelt meditasjonshalvtime. Observasjonsperioden er mye lengre, mer uoversiktlig og derfor med flere feilkilder. Tidsaspektet relatert til meditasjonen står frem som en utfordring å forstå bedre. Tidsdimensjonen har ikke vært gitt mye oppmerksomhet i internasjonal meditasjonsforskning. Bl.a. våre data peker på at langtidseffektene av meditasjon kan være noen av de viktigste.

Metodeproblemer

I fortolkningen av disse studiene, og av annen meditasjonsforskning, er det en rekke metodeproblemer. Våre studier er relativt små. De inkluderer få kvinnelige deltagere, men dette kan i denne sammenheng også sees som en metodestyrke, fordi man dermed unngår uønskede store hormonelle svinginger. Materialet blir også mer homogent. Antall deltagere i hver studie varierte fra 12 til 59. Også andre internasjonale studier har stort sett relativt lite antall deltagere. Det finnes alternative fortolkninger av våre resultater. Det er designproblemer, ikke minst hvordan man skal sammenligne mediterende med ikke-mediterende. Hva er adekvat sammenligning til å meditere? Er det å hvile, sitte stille, sove eller annen atferd? Hva skal man måle mot?

Effekter av Acem-meditasjon

Det finnes relativt få studier av meditasjonseffekter. Søker man på ”avspenningsteknikker” i den sentrale medisinske databasen, PubMed, får man ca. 5000 artikler. Søker man på ”åreforkalkning” kommer det frem ca. 91.000 arbeider. Forskningsmessig vet man derfor relativt lite om meditasjon i forhold til hva man vet om andre medisinske forhold. Således er det grunn til forsiktighet i fortolkningene av hva studiene gir. Samtidlig er det grunn til å si at resultatene så langt er lovende. Fremtiden vil avklare hvilken plass meditasjon kommer til å ha i moderne samfunn, og om årsakene til at man mediterer i større grad kommer til å bli begrunnet med positive helse- og stressmestringseffekter.

Sammenfatning

Det foreligger dokumentasjon for å si at Acem-meditasjon, mer enn hvile, virker avspennende. Pulsen, og pulsvariasjonen hos den enkelte, blir redusert under meditasjon. Blodtrykket ble ikke påvirket av tre timers meditasjon hos de som allerede hadde lavt blodtrykk i utgangspunktet. Noen av studiene viste at Acem-meditasjon reduserte stressreaktivitet og bedret arbeidsøkonomien. Acem-meditasjon bedret også konkurranseprestasjonen. God prestasjon var assosiert med lav-til-moderat selvopplevd spenning.

Artikkelforfatteren har publisert den første doktoravhandling om Acem-meditasjon:

Solberg EE. (2004)
 Psychobiological effects of meditation. University of Oslo.
 Thesis/Dissertation
 Avhandlingen er satt sammen av følgende syv artikler, som er publisert i internasjonale fagtidsskrifter:

(I) Solberg EE, Berglund KA, Engen O, Ekeberg O, and Loeb M (1996)
 The effect of meditation on shooting performance. Br J Sports Med 30: 342-346

(II) Solberg EE, Ingjer F, Holen A, Sundgot-Borgen J, Nilsson S, and Holme I (2000)
 Stress reactivity to and recovery from a standardised exercise bout: a study of 31 runners practising relaxation techniques. Br J Sports Med 34: 268-272

(III) Øktedalen O, Solberg EE, Haugen AH, and Opstad PK (2001)
 The influence of physical and mental training on beta-endorphin level and pain perception after intensive physical exercise. Stress and Health 17: 121-127

(IV) Solberg EE, Halvorsen R, Sundgot-Borgen J, Ingjer F, and Holen A (1995)
 Meditation: a modulator of the immune response to physical stress? A brief report. Br J Sports Med 29: 255-257

(V) Solberg EE, Halvorsen R, and Holen A (2000)
 Effect of meditation on immune cells. Stress Med. 16: 185-190

(VI) Solberg EE, Ekeberg O, Holen A, Ingjer F, Sandvik L, Standal PA, and Vikman A (2004)
 Hemodynamic changes during long meditation. Appl Psychophysiol Biofeedback 29: 213-221

(VII) Solberg EE, Holen A, Ekeberg O, Osterud B, Halvorsen R, and Sandvik L (2004)
 The effects of long meditation on plasma melatonin and blood serotonin. Med Sci Monit 10: CR96-101
 -----------------------------------------------------------
 Artikkelen er hentet fra Dyade, nr 2-3, 2005

| More

Related articles